1. Generelle bestemmelser og retningslinjer

1.01. Bestemmelser med krav om reguleringsplan (pbl § 11.9, punkt 1)
1. Arbeid og tiltak som er nevnt i plan- og bygningslovens § 93, samt fradeling til slike formål, kan ikke finne sted før området inngår i en reguleringsplan.
2. Unntatt er deling og tiltak for å sikre eller gi tilgang til offentlige friområder.
3. Det skal foreligge områderegulering før detaljregulering for følgende utbyggingsområder:
− Madla-Revheim
− Forusstranda nord
− Dusavik II

Retningslinjer for videre arbeid med reguleringsplaner - samfunnssikkerhet
1. Til behandling av ulike typer arealplaner og byggesaker i kommunen skal det utarbeides og benyttes sjekkliste for beredskapshensyn.
2. Som hovedregel skal det utføres en analyse av risiko og sårbarhet for det arealet som behandles i kommuneplanens arealdel og reguleringsplan. I tilknytning til utarbeiding og behandling av arealplaner, samt dele- og byggesaker, skal risikoen for natur- og virksomhetsbasert sårbarhet vurderes nøye. Trafikksikkerhet vurderes etter Statens vegvesens håndbok 222.
3. Et prosjekts risiko skal alltid være vurdert før endelig vedtak fattes i kommunen. Som et minimum skal tiltakshaver alltid utrede og beskrive konsekvenser for samfunnssikkerhet og beredskap av det planlagte tiltaket. Dybde og omfang av analysen skal gjenspeile arealets risiko, slik at alle forhold ved arealet før utbygging er kjent. Hvis man finner at risiko og sårbarhet ikke er et aktuelt tema for angjeldende areal, skal dette bemerkes i saksfremlegget.
4. All bebyggelse som har gulv lavere enn + 3.0 meter over havet må vurderes med hensyn til flomfare.
5. Ved planlegging av ny bebyggelse nær sjøen skal bygningene ha tilstrekkelig avstand til sjøen for å eliminere risiko for skade ved pårenning av skip.

Brannvesenet skal ha adgang med vanlig slokkemateriell til alle sider av bebyggelse.

1.02. Innhold i utbyggingsavtaler (pbl § 11.9, punkt 2)
1. Utbyggingsavtale skal brukes der det er nødvendig å sikre at utbyggingen skjer i samsvar med intensjoner i kommuneplanens arealdel, reguleringsplan, boligutbyggingsplan og handlings- og økonomiplan.

Det vises til kommunestyrets ”Forutsigbarhetsvedtak om utbyggingsavtaler”, datert 21.08.2006, der forutsetningene for bruk av utbyggingsavtaler er definert.

1.03. Bestemmelser om rekkefølgekrav (pbl § 11.9, punkt 4) 1.
1.Utbygging kan ikke skje før teknisk infrastruktur, samfunnsservice og grønnstruktur infrastruktur er tilstrekkelig etablert.
2. Rekkefølge og utbyggingstempo fastsettes i kommunens boligutbyggingsplan ihht kommunale tjenester og arealforvaltning.
3. For områder beskrevet nedenfor (se temakart Hovedkollektivnett) skal det ved reguleringsplanlegging tas stilling til rekkefølgekrav knyttet til gjennomføring av tiltak for økt framkommelighet for kollektivtransport, gående og syklende.

− Akse sør: Stavanger sentrum, influensområde 700 meter – Sandnes grense, influensområde 500 meter på hver side av hovedkollektivtrasé Fv 44.
− Akse vest: Stavanger sentrum – Sola grense, influensområde 300 meter på hver side av hovedkollektivtrasé Rv 509.
• Reguleringsplan for Nore Sunde skal inneholde rekkefølgekrav om kollektivfelt og egne traseer for gående og syklende fra Sundekrossen til Søra Bråde.
• Reguleringsplan for Madla-Revheim skal inneholde rekkefølgekrav om kollektivfelt og egne traseer for gående og syklende fra Søra Bråde til Ragbakken øst.
− Akse nord: Stavanger sentrum – Randaberg grense, influensområde 300 meter på hver side av hovedkollektivtrasé.
− Akse øst: Stavanger sentrum – Leirvig – Hundvåg, influensområde 300 meter på hver side av hovedkollektivtrasé.
− Akse UIS: Stavanger sentrum – SUS – UIS, influensområde 300 meter på hver side av hovedkollektivtrasé.

1.04. Bestemmelser om universell utforming (pbl § 11.9, punkt 5)
1. I all plan- og byggesaksbehandling skal det redegjøres for hvordan universell utforming er ivaretatt. Prinsippene for universell utforming skal følge til enhver tid gjeldende krav.
2. Det skal særlig legges vekt på å legge til rette for universell utforming i områder og bygninger som er offentlig tilgjengelige.
3. Universelt utformede områder skal knyttes sammen for å sikre tilgjengelighet.
4. Parkering for funksjonshemmede og heiser fra etablerte parkeringsanlegg skal ha en strategisk plassering i forhold til universelt utformede gangvegsystemer.

1.05. Bestemmelser om tetthet og byggehøyder (pbl § 11.9, punkt 5)
1. Fortetting skal foregå med sikte på at nærmiljøet tilføres nye eller forbedrede kvaliteter, spesielt i forhold til grønnstruktur og trafikksikkerhet. Det skal stilles høye krav til innhold i reguleringsplaner og til arkitektonisk utforming av bebyggelse og utomhusanlegg. Ny bebyggelse skal ta hensyn til eksisterende omgivelser.
2. Innenfor 500 meter langs hovedkollektivakse sør og fra lokale knutepunkt og innenfor 300 meter langs andre hovedkollektivtraseer (se temakart for hovedkollektivnett), gjelder følgende
2. a) Grad av utnytting for nye boligprosjekter (ti boliger eller mer) skal være mellom 80 og 100 prosent BRA. Bebyggelsen i boligprosjektene skal ha maksimalt fem etasjer.
2. b) For byomformingsområder gjelder følgende bestemmelse (tall i prosent):

Tillatt maks BRA
Boligandel
Andel andre formål
100 (130) 100 0
120 (140) 70 30
140 (150) 30 70
160 10 90
220 0 100

 

I tilfeller hvor bestemmelser for uteoppholdsarealer kan dokumenteres tilfredsstilt utenfor netto tomt, kan det tillates en prosent BRA opp til tallene som er angitt i parentes.

Byggehøyder vurderes individuelt ut fra tomtens karakter, tilstøtende omgivelser og prosjektets arkitektoniske utforming.

2. c) For områder som reguleres for blandet formål, kan det godkjennes en utnyttelsesgrad inntil 160 prosent BRA innenfor samme rammer som i tabell for byomformingsområder, ref. punkt 2. b). Gode bo- og nærmiljøkvaliteter må dokumenteres.
3. For boligprosjekter (ti boliger eller mer) i alle andre områder enn nevnt under punkt 2 gjelder en utnyttelsesgrad mellom 25 prosent BRA og 70 prosent BRA.
Bebyggelsen i boligprosjektene skal ha maksimalt fire etasjer.
4. For næringsområder skal utnyttelsesgraden som hovedregel være mellom 70 og 220 prosent BRA. Utnytting og byggehøyder fastlegges i reguleringsplan.
5. For sentrumsområdet skal utnyttelsesgraden utredes og fastsettes i egen plan.

1.06. Bestemmelser om tomtedeling uten krav om ny reguleringsplan (pbl § 11.9, pkt 5)
1. For delingssøknader med fire eller flere boliger kreves reguleringsplan. For trehusbyen gjelder egne bestemmelser.
2. For at deling av bebygde eneboligtomter skal kunne godkjennes, skal størrelsen på gjenværende og nye tomter normalt ikke være mindre enn 500 m2.
3. Der det er bestemt i reguleringsplan, kan det i tillegg tillates en underordnet leilighet på inntil 60m2. En slik leilighet utløser krav til parkering og uterom.
4. For tomannsboliger skal tomtestørrelsen normalt ikke være mindre enn 700 m2.
5. Det skal legges særlig vekt på vurdering av tiltakets plassering på tomten, topografi, adkomstforhold, parkering, uterom (jfr uteromsbestemmelser punkt 8) og forholdet til nærområdets bebyggelsesstruktur og områdekarakter.
6. For hver boenhet skal normalt opparbeides minst 100 m2 egnet uteareal for opphold på bakkeplan med minimum 10 meters dybde på solrikt areal (mot vest/syd).

1.07. Bestemmelser om boligstørrelser (pbl § 11.9, punkt 5)
1. Det skal etableres et bredt spekter av boligtyper og boligstørrelser i alle bydeler. Levekårs-undersøkelsen skal legges til grunn ved vurdering av boligsammensetning.
2. I nye planer med fem boliger eller mer, skal 70 prosent av boligene tilfredsstille prinsippet om universell utforming. Dette gjelder både for oppføring og/eller vesentlig endring av bolig.
3. Universelt utformede boliger skal ha bruksareal på minimum 55 m2. Universelt utformede boliger uten heis skal ha bruksareal på inngangsplan på minimum 55 m2, og alle nødvendige funksjoner (wc, bad, ett soverom, kjøkken og oppholdsrom/stue) skal være tilgjengelige på dette planet.
4. Summen av privat og felles bruksareal for hver bolig i bofellesskap skal være minimum 55 m2. Studentboliger er unntatt dette kravet.

1.08. Bestemmelse om riving av boliger (pbl § 11.9, punkt 5)
Det må foreligge særskilt tillatelse fra kommunen for å rive bygninger som inneholder boliger innenfor trehusbyen.

1.09. Bestemmelser om uterom, innbefattet lekeplasser (pbl § 11.9, punkt 5)
Bestemmelsene gjelder for alle arealplaner med boliger. Med uterom menes arealer som kommunen har vurdert som egnet uteoppholdsareal på bakken for alle aldersgrupper og som oppfyller krav til arealstørrelse og kvalitet. Overdekte arealer og arealer på tak skal som hovedregel ikke regnes med.

Arealene kan både være offentlige friområder og private fellesarealer for et enkelt boligfelt. Private arealer for den enkelte bolig skal ikke regnes med.

1. Arealkrav og atkomst
Arealbruken vurderes ut fra prosjektenes størrelse og kvaliteten på uteområder i og rundt tomten.

Når uterommet må opparbeides med buffersone mot nabo, veg, frisiktsone, eller opparbeiding av uteområder krever terrengbearbeiding, skal det avsettes særskilte areal til dette.

Areal som kreves ut over det som følger av tabellen, skal benyttes til større lekeplasser, eventuelt til andre typer uterom.

Type Antall boliger Minimumsstørrelse Maksimal avstand fra bolig, atkomst og plassering
Sandlekeplass 25 150 m2
flere kan slås sammen
50 meter
skal ha innsyn fra boligene
og ligge skjermet for trafikken
Kvartalslekeplass 25 - 200 1,5 dekar (dekar)
150 meter
uten konflikt med kjørende trafikk
Ballfelt 150 - 600 2,5 dekar
må gi plass for en bane på 22 x 42 m, buffersone i tillegg
400 meter
skal ikke ligge så nær gate eller bebyggelse at fri utfoldelse hindres
Sentralt lekefelt 600 - 1200 6 dekar
tilgjengelig for hele området

2. Uteoppholdsareal i sentrumsområder
Med sentrumsområder menes Stavanger sentrum og bydels- og lokalsentre slik de er avgrenset i kommuneplanens arealdel.

Felles uteoppholdsareal på bakken skal være på minimum 16 m2 pr bolig. Arealet skal fordeles på sandlekeplasser, kvartalslekeplasser, ballfelt og evtentuelt sentrale lekefelt.

Der det ikke samlet kan settes av 16 m2 pr bolig, må planen vise tilfredsstillende kompensasjon i form av felles terrasser. Dette arealet kan maksimalt utgjøre 50 prosent av det totale arealkravet.

Krav til uterom for sentrumshalvøya (begrenset av Klubbgata, Kongsgata, Domkirkeplassen og Torget) skal vurderes i egen reguleringsplan.

3. Generelle kvalitetskrav
Uterom skal ha en utforming og en opparbeidelse som gir mulighet for opphold, rekreasjon, lek og spill på tvers av aldersgrupper, med nødvendig utstyr, bord og benker. Sandlekeplass skal ha minimum tre lekeapparater. Det skal tilrettelegges for aktiviteter for alle årstider.

Uterom skal være mest mulig sammenhengende, ha lun og solrik beliggenhet, utformes etter prinsippene om universell utforming og være skjermet mot trafikkfare og forurensing.

Blokker skal ha solrike sittegrupper og benker nær inngangsdørene. Areal som skal brukes til stille opphold og rekreasjon, skal helst lokaliseres slik at deler er uten sjenerende innsyn fra boligene.

Dersom en utbygging antas å medføre økt bruk av eksisterende friområde, må det vurderes om det skal tilpasses en mer intensiv bruk. Det må stilles krav om slik opparbeiding i plan- bestemmelser.

Terreng og vegetasjon
Eksisterende naturskapte kvaliteter som terrengformer, vegetasjon og vann skal, så langt det er mulig og hensiktsmessig, beholdes og innarbeides i utformingen av områdene.

Utearealene skal opparbeides med en grønn profil. Beplantingen skal gjenspeile årstidene. Der det er hensiktsmessig skal stedsegne vekster prioriteres.

Terreng skal ikke være brattere enn 1:3, unntatt der det tilrettelegges som akebakke.
• Sandlekeplasser må ha hensiktsmessig form/arrondering og helningsforhold.
• Kvartalslekeplass bør ha variert terreng.
• Ballfelt bør være så plant som mulig fra naturens side, slik at store masseinngrep kan unngås.

Uterom på underjordiske anlegg (f.eks parkeringskjeller)
Uterom for felles bruk kan lokaliseres på parkeringskjeller eller andre underjordiske anlegg. Uterommet kan da ikke underbygges med mer enn 50 prosent. Slike underjordiske anlegg må dimensjoneres for å tåle en jordoverdekking på minimum 100 cm. Det skal være mulig å plante store trær og feste store lekeapparater.

Private uterom
Alle nye boligprosjekter skal ha et minste uteoppholdsareal (MUA) på 6 m², direkte tilknyttet boligen. For boliger på bakkeplan skal arealet ligge på bakken. For boliger som ikke ligger på bakkeplan skal dette sikres som balkonger, verandaer, altaner eller takterrasser.

Solforhold
Utearealene skal etableres der solforholdene er best. I plansaker med boliger skal det legges ved sol- og skyggediagram som viser forholdene både før og etter utbygging for minst disse to tidspunktene:
• kl. 15.00 ved vårjevndøgn
• kl. 18.00 ved sommersolverv

Ved begge disse tidspunktene skal det være sol på minimum 50 prosent av uterommet.

Medvirkning
Kommunen kan kreve at brukerne, særlig barn og unge, inviteres til å uttale seg om utformingen av felles uterom og lekeplasser, og også medvirke til utformingen.

4. Krav til dokumentasjon
Maksimalt tillatt antall boliger skal være angitt i alle saker. Arealkravet for uterommet iht § 1 skal regnes ut og vises i planmaterialet. For større prosjekter skal det i plansaker ligge ved en illustrasjonsplan, i byggesaker en utomhusplan. Planene skal vise entydig hvordan areal- og kvalitetskravene er oppfylt, og skal være mål- og høydesatt med angivelse av terrenghøyder og -behandling, veger og parkeringsplasser. Planene skal også vise bebyggelse med innganger og vegetasjon, avgrensing av areal for lek for små og større barn og for sittegrupper, samt prinsipper for materialbruk.

Utomhusplan skal godkjennes av kommunen før rammetillatelse gis. Opparbeiding av alle uterom skal sikres ved rekkefølgebestemmelser i arealplaner. Uterom skal være opparbeidet før ferdigattest gis.

1.10. Bestemmelser for den ubebygde del av tomten (pbl § 11.9, punkt 5)
I reguleringsplaner og ved søknad om byggetillatelse, skal det gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69, punkt 1. I den grad behovet er dekket på tilstøtende areal, må dette dokumenteres.
1. I reguleringsplaner og ved søknad om byggetillatelse skal det ligge ved en plan i bestemt målestokk for utforming av ubebygd areal. Den skal vise utforming av forstøtningsmurer, sikringsgjerder, terrassering, planering, beplantning, søppeloppbevaring, kjøre- og gangveger og avkjørsler til offentlig veg, samt oppstillingsplasser for biler og sykler.
2. Etter at planen er godkjent av kommunalstyret for byutvikling, plikter eieren/festeren å opparbeide arealet i overensstemmelse med planen. Opparbeidingen av utomhusanlegg skal normalt ferdigstilles samtidig med bebyggelsen og senest første vekstsesong etter ferdigstilling.

1.11. Bestemmelser om parkering (pbl § 11.9, punkt 5)
1. Næringsvirksomhet (se temakart for soneavgrensing på arealplankartet)
I arealplaner og i bygge- og delesaker skal det avsettes plass for biler og sykler i samsvar med tabellen under. Det skal være regulert inn plass til overdekket/innelåst sykkelparkering på egen grunn.

Type Antall parkeringsplasser pr 100 m2

SONE 1

Utvidet sentrumssone, Paradis og Jåttåvågen

SONE 2

Hovedakser for kollektivtrafikk (influensområde 300 og 500 meter). inkludert bydelssentra og universitetet

SONE 3

Ytre
Bil 0,9 Maks 1,2 Min. 1,0
Sykkel Min. 3,0 Min. 2,0 Min. 1,5

For Stavanger sentrum gjelder krav om frikjøp for bilparkering. Ved frikjøp gjelder 0,9 parkeringsplasser pr 100m2 som fastkrav.

2. Boligbebyggelse
I arealplaner og i bygge- og delesaker skal det avsettes plass for biler og sykler i samsvar med tabellen under. Det skal være regulert inn plass til overdekket/innelåst sykkelparkering på egen grunn.

BIL: Parkeringsplassr pr. bolig Beboere Gjester Sum
Individuell parkering 1 1 2
Boliger med felles gjesteparkering 1 0,2 Maks 1,2
Boliger i Stavanger sentrum (avgrensning definert i arealplankart) med felles parkering 0,75 0,1 0,85

For Stavanger sentrum gjelder krav om frikjøp for bilparkering.

SYKKEL: Parkeringsplasser pr. bolig Sentrum Utenfor sentrum
Individuell parkering Min. 4 Min. 4
Felles parkering Min. 2 Min. 3

3. Annen bebyggelse
Parkeringskrav for offentlige anlegg som skoler, barnehager, kirker, sykehjem og idrettsanlegg vurderes spesielt og fastsettes av kommunalstyret for byutvikling i hvert enkelt tilfelle. Tilsvarende gjelder for nærbutikker i sone 3.

Retningslinjer om parkering
1. Ved all reguleringsplanlegging skal parkering planlegges samlet og primært være løst i fellesanlegg. Ved planlegging av fellesanlegg for sambruk mellom bolig og næring, skal det vurderes lavere parkeringsdekning enn normene for bolig og næring til tilsier sammen. Parkeringsanlegg skal i størst mulig grad plasseres slik at gangavstanden fra bebyggelse til kollektivholdeplass er kortere eller like lang som avstanden mellom bebyggelse og parkeringsanlegg.
2. Ved utbygging av nye områder skal parkering primært være løst i fellesanlegg som legger til rette for sambruk. Disse fellesanleggene skal vurderes lagt under bakken.

1.12. Bestemmelse om ladestasjoner for elbil (pbl § 11.9, punkt 5)
Ved alle større utbyggingsprosjekter skal det tilrettelegges for ladestasjoner for elbiler. Disse skal utgjøre minimum treprosent av den samlede parkeringsdekningen.

1.13. Bestemmelser om støy (pbl § 11.9, punkt 6)
Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) skal legges til grunn ved planlegging og bygging til støyfølsom bruk (boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager) og støyende virksomheter.

1. Områder utenfor gul og rød hensynssone for støy:
Ved planlegging og oppføring av ny bebyggelse til støyfølsomt bruk som ligger tydelig utenfor rød og gul hensynssone for støy, behøves ikke støyfaglig utredning.
Dersom det aktuelle området er utsatt for støy fra andre støykilder som gir grunn til å tro at grenseverdiene for gul støysone overskrides, skal det likevel utarbeides en støyfaglig utredning.

2. Gul hensynssone for støy:
For byggeområder som ligger i gul støysone, skal det i plan- og byggesaker utarbeides en støyfaglig utredning før området kan utnyttes til støyfølsom bruk. Utredningen må dokumentere at krav vedrørende innendørs støynivå iht. teknisk forskrift oppnås.

3. Rød hensynssone for støy:
I rød støyhensynssone tillates ikke oppført ny bebyggelse til støyfølsom bruk. Dette kravet kan avvikes hvis en utreding og planbehandling viser at støykravene vil bli ivaretatt. Gjenoppbygging, ombygging og utvidelse av bebyggelse til støyfølsom bruk kan tillates, men ikke slik at antall enheter økes.

4. Utendørsarealer til støyfølsom bruk:
Utendørsarealer i brukshøyde (ca to meter) skal være lavere enn grenseverdien for gul støysone. Uterom med en høyere støybelastning skal ikke regnes med i samlet uterom og lekearealer i henhold til arealkrav i uteromsnormen.

5. Friområder:
Hvis en etablering av støyende virksomhet fører til at friområder får en økt støybelastning, skal friområdet støyskjermes. Støyskjermingen skal føre til at den totale støybelastningen for friområdet reduseres.

6. Støyskjerming - utforming og absorbering:
Avbøtende tiltak mot støy velges i arealplan. Tiltakets plassering, materialbruk og utforming skal ta hensyn til landskap og bebygde omgivelser, og oppføres med robuste materialer. Alle støyskjermer skal være mest mulig absorberende. Dette må imidlertid veies opp i mot støyskjermens visuelle utforming.

Retningslinjer om støy
1. Gul hensynssone for støy:
Minst halvparten og minimum ett av soverommene skal ha vindu mot stille side. Boenheter som får soverom eller stue på støyutsatt side skal ha balansert ventilasjon. Stille side skal også være skjermet fra eventuelt andre støykilder.

2. Rød hensynssone for støy:
Dersom det tillates etablert boliger, skal retningslinje 1 gjelde med hensyn til funksjonsplassering og balansert ventilasjon.

1.14. Bestemmelser om miljøprofil ved nybygg og rehabilitering (pbl § 11.9, punkt 6)
Kvalitetsprogram
1. Alle byggeprosjekter skal planlegges med optimale løsninger for å ivareta miljømål.
2. Ved utvikling av nye bygninger skal det utarbeides kvalitetsprogram som skal sikre optimale løsninger i forhold til miljø. Kvalitetsprogrammet skal være tilpasset hver enkelt utbygging. For utbyggingsprosjekter med færre enn femti boliger eller under 5000 m² BRA kan kommunen godkjenne et forenklet kvalitetsprogram.
3. Kravet om å utarbeide kvalitetsprogram gjelder både for kommunale og private utbyggings-prosjekter. Kommunen som planmyndighet må formulere aktuelle kravsspesifikasjoner som sikrer at miljømål ivaretas, og det enkelte kvalitetsprogrammet skal beskrive hvordan miljømål ivaretas gjennom dokumentasjon av tekniske og organisatoriske løsninger.

Retningslinjer om miljøprofil ved nybygg og rehabilitering
Nybygging og ombygging, generelt
1. Det skal brukes energikilder som medfører lavest mulig utslipp og på sikt utfasing av klimagasser.
2. Følgende energiløsninger og –tiltak basert på fornybar energi skal prioriteres:
- Varmepumpeanlegg som utnytter lokale varmeressurser (jordvarme, fra sjøvann mv).
- Lavverdig energi skal velges til oppvarming av bygningsmasse og tappevann.
- Legge til rette for energifleksible løsninger, som for eksempel vannbåren varme.
3. Alle nybygg skal som minimum tilfredsstille energiklasse B.
4. Alle bygningsmaterialer skal være miljøvennlige.
5. Stavanger kommune skal stille krav om passivhusstandard gjennom utbyggingsavtaler, samt gjennomførings- og kjøpsavtaler.

1.15. Bestemmelser for estetikk, identitet og landskapstilpassing (pbl § 11.9, punkt 6)
1. Siktlinjer
Bebyggelsen skal ikke sperre for viktige siktlinjer i byen. Det skal særlig tas hensyn til siktlinjer mot sjø, gater, parker og grøntdrag.

2. Landskap
Bebyggelsen skal underordne seg betydningsfulle enkeltbygninger, byens silhuett og viktige landskapstrekk som byens høydedrag, skrentene, strandsonen og det åpne jordbrukslandskapet. Fjernvirkningen, sett fra sjøen og sentrale standpunkt på land, skal dokumenteres.

3. Bygde omgivelser
Bygninger og anlegg skal utformes i samspill med de bygde omgivelsenes karakter og form. Bebyggelsen skal ha en helhetlig form- og volumoppbygging og fremme gode gate- og uterom. Det skal legges særlig vekt på tiltakets form, skala, fasade og materialvalg, slik at gate- eller plassrommet blir understreket og forsterket.
Der man ønsker at nye byggetiltak skal skape visuelt tydelige bymessige uterom, skal det reguleres inn byggelinjer som fastsetter fasadeliv.

4. Parkering
Parkering på tak av bygning tillates som hovedregel ikke. Parkeringsrampe skal etableres som en integrert del av bygningsvolumet. Parkeringsareal på bakken skal differensieres gjennom bruk av grøntarealer og vegetasjon.

1.16. Bestemmelser om antennemaster og anlegg for mobile kommunikasjonsnett (pbl § 11.9, punkt 6)
1. Stavanger kommune krever at operatører utarbeider en samlet plan for utbygging av antennemaster og tilhørende tekniske anlegg. Planen skal vise omfang og plassering av planlagte anlegg, sett i forhold til eksisterende anlegg. Alle nye plasseringer av anlegg skal visualiseres og dekningsgraden dokumenteres. Dette gjelder også utskifting av eksisterende master.
Planen skal bidra til å sikre at enkeltavgjørelser kan sees i sammenheng, slik at kommunen kan ivareta en helhetlig forvaltning.

Retningslinjer om antennemaster og anlegg for mobile kommunikasjonsnett
1. Plassering skal ikke forekomme i friområder, vernede og naturbeskyttede områder, strandsonen og i/på bevaringsverdige områder eller bygninger.
2. Antennemaster skal stilles til rådighet for andre antenneformål så langt dette er mulig. Utskifting av eksisterende master skal være hovedregel fremfor anlegg av nye master.
3. Mobilmaster, antenner og tilhørende anlegg skal gjennom utforming, fargebruk og avskjermende beplantning tilpasses bybilde, landskap og eksisterende arkitektur best mulig. Det stilles krav til høy arkitektonisk kvalitet i utforming av anlegg og omgivelsene. Teknikkrom plasseres så vidt det er mulig i eksisterende bygninger.

1.17. Bestemmelser om kulturlandskap (pbl § 11.9, punkt 6)
1. Kulturhistorisk verdifulle landskap, med høy konsentrasjon av spor etter tradisjonell landbruksdrift, skal bevares for å opprettholde helhetsopplevelsen.
2. Åkrer, slåtteenger, beitemarker, lyngheier og lauvingslier, steingarder, bakkemurer, veier, stier og andre fysiske spor etter tradisjonell landbruksdrift skal bevares.
3. Nybygg på gårdsbruk skal tilpasses landskap, topografi og eksisterende bebyggelse.
4. I vurdering av søknad om nydyrking skal det tas hensyn til om denne vil endre eller forringe landskapskvalitetene i området.
5. I områder som omfattes av illustrasjonskart for kulturlandskap i kommunedelplanen for kulturminner, skal det foreligge stedsanalyse som grunnlag for vurderingen av tiltak etter plan- og bygningsloven.

1.18. Bestemmelser om brygger og naust (pbl § 11.9, punkt 6)
1. Landskapstilpassing
I forbindelse med bygging av naust eller brygger skal det som hovedregel ikke graves, sprenges eller fylles opp slik at opprinnelig terreng forstyrres. Der det er mulig, skal nødvendig fundamenteringer finne sted ved peling eller punktfundament.

2. Plassering og størrelse
Naustene skal oppføres med en enkel bygningskropp. Naust kan oppføres enkeltvis eller i grupper, og kan legges i eiendomsgrense. Nye naust skal tilpasses eksisterende terreng. Ved fornying eller gjenoppbygging skal nye naust normalt ha samme plassering og størrelse som opprinnelig bygning. Det samme gjelder fornying eller gjenoppbygging av brygge. Naust skal ikke ha grunnflate større enn 30 m2 og mønehøyde kan være på maksimalt fem meter målt fra topp ferdig gulv.

3. Materialbruk
Nye brygger skal være i tre eller naturstein, og i dimensjon tilpasset omgivelsene. Nye naust skal utføres med materialer i tre eller naturstein. Tegl eller skifer skal benyttes til taktekkingsmateriale.

4. Utforming
Naust skal ha sadeltak med takvinkel mellom 30 og 40 grader. Overgang mellom tak og vegg skal utformes med vannbord og vindskie. Naust skal ha treporter i en enkel utførelse, dører med glassfelt tillates ikke. Naustene kan ha maksimalt tre stk vinduer på inntil 0,75 m² karmmål. Vinduene skal plasseres slik at de visuelt ikke framstår som et samlet vindusfelt.

1.19. Bestemmelser om tiltak i enhetlige områder (pbl § 11.9, punkt 6)
Enhetlige områder er der bebyggelsen inngår i en sammenheng og er utformet med sikte på å oppnå et helhetlig arkitektonisk uttrykk. Dette gjelder særlig enhetlige boligområder.
1. Områdets enhetlige uttrykk skal opprettholdes.
2. Nye tiltak som påvirker bygningenes karakter kan kun tillates dersom løsningen framgår av plan. Dette gjelder alle tiltak som berører fasade og tak, påbygg, tilbygg, garasjer, carporter, hageboder og lignende.

1.20. Bestemmelser om trehusbyen (pbl § 11.9, punkt 7)
1. Kvartalsstruktur, gateløp, parker, hageareal og verdifulle trær skal bevares.
2. Alle byggearbeider som berører bygningers utseende, herunder tak, skal byggemeldes. Som grunnlag for behandling skal det redegjøres for nødvendigheten av tiltakene. Det skal beskrives hvordan endringen forholder seg til bygningenes opprinnelige stiluttrykk og utseende. Forhold til nabobebyggelse skal framgå av situasjonsplan og fasadeoppriss.
3. Originale bygningselementer som vinduer, dører, gerikter, fasadekledning og taktekkings- materiale, skal bare fornyes når disse ikke lenger tilfredsstiller rimelige tekniske krav, eller er så skadet at reparasjon er uaktuelt.
4. Ved nødvendig fornyelse skal bygningselementer tilpasses husets opprinnelige byggestil og materialbruk. Det gjelder særlig vindustyper, ytterdører, gerikter og annet fasadeutstyr, fasadekledning og taktekkingsmateriale.
5. Tilbygg skal tilpasses eksisterende bebyggelse og underordnes denne. Tilbygg kan gjerne gis en moderne utforming. Tilsvarende gjelder nybygg.
6. Ny altan eller veranda skal bare anlegges i tilknytning til hus hvor den inngår som et naturlig stilhistorisk element. Uteplasser bør primært arrangeres på bakkeplan.
7. Murer, gjerder, portstolper, utendørsbelysning og utvendig belegg skal med hensyn til utforming og materialvalg være i tråd med opprinnelig eller dominerende formtradisjon i området.

KOMMENTARER

Skriv kommentarene dine nedenfor. De blir automatisk tatt vare på. Når du er ferdig kan du se gjennom alle før du sender dem inn her.

Du må installere Adobe Flash Player for å kunne skrive kommentarer. Installer her.