Byggeområder for idrettsformål

Endringer som følge av ny lov
Plan- og bygningsloven er endret slik at idrettsanlegg som tidligere var en del av friområder nå skal vises som byggeområde for idrettsanlegg, mens friområder skal være del av grønnstruktur og i prinsippet holdes byggefrie. Dette innebærer at det er gjort omdisponeringer i kommuneplanens arealdel:

• Idrettsområder som er regulert til friområde med idrettsformål, har fått endret status til byggeområde for idrett.

• Eksisterende idrettsområder med stor grad av organisert idrett er omdisponert fra friområde til byggeområde for idrett.

Det finnes også idrettsanlegg som omfattes av offentlig/almennyttig formål i kommuneplanen for 2006-2021, og som ikke påvirkes av denne endringen. Disse er beholdt uendret i revidert planforslag.

Disse områdene er omdisponert fra friområde til byggeområde for idrettsformål som følge av lovendringen:
• Tasta idrettspark
• Buøy idrettspark
• Hundvåg idrettspark
• Vassøy idrettsanlegg
• Lassa idrettspark
• Stavanger stadion
• Golfbanen
• SIF stadion
• Madla idrettspark
• Midjord idrettspark
• Jarlabanen
• Kvalaberg idrettsanlegg
• Sørmarka idrettspark
• Vaulen idrettsanlegg
• Hinna idrettspark
• Treningsbane ved Viking stadion
• Hinna idrettspark
• Knudamyrå idrettspark
• Forus travbane

Rådmannen vil med utgangspunkt i høringsuttalelser og egne analyser vurdere kriteriene for å sortere mellom byggeområder for idrett og idrettsområder vist som friområder. Idrettsområder som er anlagt i sentrale deler av overordnet grønnstruktur, bør beholdes som friområder i kommuneplanen. I tillegg til gjeldende regulerte idrettsområder og områder med stor grad av organisert idrett, bør det vurderes hvilken grad av opparbeiding i friområder som kan aksepteres før området må vises som byggeområde for idrettsformål (jfr. omtale av Sørmarka idrettspark nedenfor). Dette må ses i lys av hva som er intensjonen bak lovendringen, og konsekvensene av å velge byggeområde idrett eller friområde som arealformål.

Gjennom de fleste idrettsområdene går viktige turveier som er vist på plankartet. Golfbanen er vist som idrettsområde, da dette er hovedformålet. Et område mellom Golfbanen og Store Stokkavatn er vist som friområde.

Nye spesialanlegg for idrett skal lokaliseres i utbyggingsområder. Flere av idrettsanleggene som er prioritert i kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse, har avklart tomt og vil bli gjennomført i løpet av kommende fireårsperiode. Det gjenstår å avklare tomt for svømmehallene i Kvernevik og Hundvåg. Kommunedelplan Jåttå nord er under utarbeidelse. Planen vil avklare omfang og plassering av nye idrettsanlegg.

Nytt er at regattaområdet ved Pinå øst for Sølyst og Grasholmen er vist som egen hensynssone.

Sørmarka idrettspark
Bystyret vedtok i september 2009 kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelser, hvor Sørmarka idrettspark er forutsatt opparbeidet. Det foreligger også en vedtatt disposisjonsplan for idrettsparken, som inneholder fotballbaner og garderobeanlegg tiltenkt Tjensvoll idrettslag, sykkelbaner, bane for stadiontrial samt baner for tennis og sandvolleyball. Gjeldende reguleringsplan for området, plan 631 som ble vedtatt 1972 gir rom for anlegg til idrett og sport på deler av området.

Rådmannen anbefaler å legge ut til offentlig ettersyn to alternative løsninger for området sør for flerbrukshallen. Dette fordi det foreligger lite erfaringer med ny lov vedrørende skille mellom grønnstruktur og idrettsområder. I høringsperioden må dette belyses og vurderes nærmere.

Alternativ 1 (anbefales, se avgrensing i arealplankartet):
Planen omdisponerer areal til byggeområde for idrett i samsvar med gjeldende reguleringsplan. Dvs. at del av reguleringsplan 631 som viser område for sport og idrett er tatt med som byggeområde for idrettsanlegg, mens areal vest for dette er vist som grønnstruktur. Dette innebærer at opparbeiding av anlegg i grønnstrukturen må være innenfor rammen av arealbruksformålet, og uten større konflikt med friluftslivet i Sørmarka.

Alternativ 2 (se eget vedlagt utsnitt av arealplankartet):
Planen omdisponerer et større areal til byggeområde for idrettsanlegg, og legger på en hensynssone for grønnstruktur med bestemmelser som inneholder krav til opparbeidingen. Det kreves at deler av arealet holdes ubebygd, at det gjennomføres turveg/sykkelstamveg gjennom området, at aktiviteter ikke skal generere økt biltrafikk og støy i området osv. Kravene må ivaretas gjennom ny reguleringsplan.

Konsekvensutredning på kommuneplannivå for Sørmarka, alternativ 2
Basert på vedtatt disposisjonsplan
Tema
Vurdering
Atkomstsituasjon
Områdets atkomstforhold for bil er endret i forhold til Sørmarka fler- brukshall, som vil stå ferdig i løpet av høsten 2010. Bro over E39 er i ferd med å bli utvidet, og det etableres parkeringsplasser tilknyttet flerbrukshallen. Aktiviteter vest for flerbrukshallen kan medføre økt biltrafikk på dagens lite trafikkbelastede veg som primært brukes som turveg.
Transport
Auglendsdalen har som nærmeste veg med kollektivrute et begren- set kollektivtilbud til området. Det vil være tungvint for ungdom som er avhengig av buss å komme til og fra området. Dette gjør området mindre egnet til funksjoner som skal være bydekkende/regionale. Det meste av transport til området må forventes å skje med bil, til fots eller på sykkel. Flere anlegg kan over tid generere publikumstilstrøm- ming som det ikke er tatt høyde for i reguleringsplan.
Sykkelstamveg
Tiltaket vil kunne samordnes med planer for gjennomføring av syk- kelstamveg gjennom området. Traseen må sikres fra evt. konflikter med kryssende bruk i området/bruk av stamveien som internrute.
Støysituasjon
Kommunen har vedtatt at støy i viktige friområder skal bekjempes, bl.a. i Sørmarka. Opparbeiding av området til idrettsformål vil sam- tidig medføre støyskjerming mot E39. Dette vil ha en positiv virkning for Sørmarka som turområde. Imidlertid vil introduksjon av nye støy- kilder bak støyskjermen tilføre ny uønsket støy til området. Trialkjø- ring og generelt bilkjøring til området er eksempler på ny støy i om- rådet. Lokalisering av motorsportanlegg generelt er vanskelig da det innebærer et vesentlig støyelement. I Sørmarka er det fra før en støybelastning fra E39 som ønskes redusert. Et trialanlegg vil gi støy belastning til området.Temaet anbefales utredet nærmere.
Luftforurensning
Området er pga. terrengets form en såkalt ”kaldluftsjø” hvor foru- renset luft fra bl.a. E39 kan samle seg opp på dager med kald, stille- stående luft. Området har redusert luftutskifting/liten drenering. Støyvoll kan i verste fall forsterke denne situasjonen. Opphold i denne sonen kan være problematisk for mennesker med luftveis-
problemer. Temaet anbefales utredet nærmere.
Forholdet til regional  grøntstruktur Området inngår i regional grønnstruktur fastlagt i fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling på Jæren.
Landskapsvurdering
Området er i landbruksdrift, tidligere dyrket og beitet, og nyttes nå til grasproduksjon. Forslaget innebærer terrengbearbeiding og opparbeiding av anlegg for turveier og div. baner. Området er godt synlig og tilgjengelig fra Sørmarksveien, som er en viktig turtrase gjennom Sørmarka, og er også godt eksponert fra østskråningen fra Ullandhaug. Tiltaket får betydning for tur- og landskapsopplevelsen i dette området. Selv om området får en grønn profil, vil virkningen være liten. Trafikk og markerte anlegg som blir dominerende innslag i arealbruken vil påvirke landskapsopplevelsen negativt.
Samfunnssikkerhet
Det går to 135 kV høyspentlinjer gjennom området. Sikringssonen omkring disse uegnet for opphold. Tiltaket omfatter ikke konkrete anlegg i denne sonen. Publikumsfunksjoner på hver side vil likevel kunne medføre økt opphold også her dersom ikke konkrete tiltak gjennomføres for å unngå dette.
Funksjonsanalyse av anlegg for dirt jump Det foreslåtte anlegget ligger adskilt pga. sikringssone rundt høyspentlinjer. Dette medfører at den samlede utstrekningen av område med landskapsinngrep blir større. Tiltaket medfører ikke økt støy i seg selv (BMX-sykling), men kan medføre økt biltrafikk fram til an-legget. Dagens veg er lite trafikkbelastet og brukes primært som tur-veg. Konkret utforming og grønn profil vil avgjøre betydningen for landskapsopplevelse, da anlegget vil ligge lengst sør og nærmest kjerneområdet i Sørmarka.
Kulturminner
Det er ikke kjente automatisk freda kulturminner i området.
Med mindre området reguleres til spesialområde bevaring, må det foretas arkeologisk forundersøkelse i forbindelse med regulerings-plan for området. Evt. verneverdi av bygninger og kulturminner i området må også vurderes i denne sammenhengen.

KOMMENTARER

Skriv kommentarene dine nedenfor. De blir automatisk tatt vare på. Når du er ferdig kan du se gjennom alle før du sender dem inn her.

Du må installere Adobe Flash Player for å kunne skrive kommentarer. Installer her.