Varmere, våtere, villere

Samfunnssikkerhet

Delmål
En by som ivaretar innbyggernes liv og helse under ulike former for påkjenninger

Strategier
Stavanger kommune vil
• kartlegge risiko- og sårbarhetsforhold i kommunen.
• sikre beredskap for å kunne takle uventede påkjenninger.
• planlegge for å forebygge vold i offentlige rom.
• arbeide systematisk med samordnet innsats for å bedre trafikksikkerheten.

Stavanger kommune har et grunnleggende ansvar for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor kommunens geografiske område. Kommunen utgjør det lokale fundamentet i den nasjonale beredskapen.

Samfunnssikkerhet må være integrert i planleggingen. Arealer som kommunen vurderer å ta i bruk til utbyggingsformål kan være utsatt for ulike farer. For å kunne forebygge mot tap av liv, helse og materielle verdier er det helt nødvendig å undersøke tidlig i arealplanprosesser om det foreligger risiko. Kunnskap om risiko må ligge til grunn for planleggingen. Dette gir god mulighet for å forebygge mot uønskede hendelser. For å kunne forebygge mot skade og redusere omfanget av skader, må kommunen ha oversikt over risiko og sårbarhet innenfor alle samfunnsområder.

Kartlegge risiko- og sårbarhetsforhold i kommunen
Et nytt geografisk informasjonssystem for å kartfeste og presentere risiko- og sårbarhetsanalyser er under implementering og skal gjøre informasjon om risikoforhold lett tilgjengelig for kommunens saksbehandling.

Kommuneplanen inneholder konsekvensutredning på grovt nivå for områder som foreslås endret fra landbruks-, natur- og friluftsområde til byggeområde. Konsekvensutredningen inneholder også en grov risiko- og sårbarhetsanalyse for disse områdene. Utredningen skal finne aktuelle risikoforhold, og beskrive de tiltakene som virker risikoreduserende eller fjerner risiko. Tiltak kan forebygge og/eller redusere konsekvenser.

Kommunen skal til enhver tid ha kunnskap om det nasjonale trusselbildet. Morgendagens samfunn blir mer sårbart enn før. Vårt moderne samfunn er svært avhengig av digitale løsninger. En svikt i noen få avgjørende samfunnsfunksjoner kan føre til at store deler av samfunnet får omfattende problemer. Svikt i telekommunikasjon og kraftforsyning kan virke spesielt lammende på samfunnet. Sikkerhetsutfordringene er betydelig forandret i forhold til for bare få år siden. Internasjonal terrorisme vil fortsatt prege trusselbildet i Norge i årene framover. Trusselbildet kan endres raskt, og terroraksjoner kan gjennomføres uten at det kommer indikasjoner på eller varsel om dette i forkant.

Ved denne kommuneplanrevisjonen har kommunen kartlagt radonforekomster i kommunen. Resultatene må følges opp i planperioden for å redusere risiko for lungekreft.

En robust by som også tåler uventede påkjenninger

En forventet sterk befolkningstilvekst og stadig tettere befolket by vil kreve økt og til dels ny kompetanse på områder som dagens samfunn ikke er organisert for å håndtere. Det er viktig å etablere nye arenaer og videreutvikle eksisterende arenaer for dialog og risikokommunikasjon i regionen.

Stavanger kommune må stille krav til eiere og leverandører av kritisk infrastruktur (strøm, vann, avløp, tele, veger, osv) om høy leveringssikkerhet og derved robusthet i forsyningen. Dersom et brudd i forsyningen likevel oppstår, må det være en beredskap på plass.

Tilpassing til et annerledes klima
Stavanger kommune deltar i flere statlige prosjekter knyttet til klimaendringer, blant annet Framtidens byer og Noradapt. Gjennom prosjektene er målet å gjøre kommunen i stand til å takle et framtidig endret klima. Stavanger kommune har startet arbeidet med å lage en risiko- og sårbarhetsanalyse om klimaendringer.

Gjennom å kartlegge konsekvenser av endrede vindforhold, økt nedbør, økt temperatur, økt luftfuktighet, økt erosjon som konsekvens av ekstremvær og konsekvenser av havstigning, får kommunen oversikt over hvilke forebyggende tiltak som bør iverksettes. For eksempel ligger det eksisterende avløpssystemet i Stavanger så lavt at havstigning kan redusere funksjonaliteten til systemet, og ledningsnettet utsettes for korrosjon.

Rådmannen har gjennom kommuneplanarbeidet vurdert om det bør innføres en nedre grense for gulv i ny bebyggelse uten flomvern. Konsekvensene av å innføre en slik grense er ikke nok utredet til at det kan anbefales i denne revisjonen. Imidlertid anbefales en retningslinje om at bebyggelse som har lavere gulv enn +3.0 meter over havet, må vurderes med hensyn til flomfare.

Framtidig økning i nedbørsintensitet og -mengder gjør at kommunen må ha økt fokus på håndtering av overvann. Midlertidige nye dimensjoneringskriterier er nylig innført for å øke sikkerheten. Ved all arealplanlegging skal det foreligge en vurdering av overvannshåndtering. En slik vurdering skal omfatte alternative vannveger og fordrøyning av overvann.

Videre skal kommunen planlegge og iverksette infrastrukturtiltak basert på gjennomførte risiko- og sårbarhetsanalyser. For transportsektoren vil dette være tiltak som gir økt trafikksikkerhet, eller som skal gi sikrere transport av farlig gods. For energisektoren vil satsing på flere typer energibærere kunne gi økt leveringssikkerhet for energi til drift av samfunnsviktige funksjoner. I et langt perspektiv vil overgang fra fossile til fornybare energikilder også kunne gi redusert risiko og sårbarhet i samfunnet.

Forebygge bruk av vold i offentlige rom

Innbyggerundersøkelsen som ble gjennomført i februar 2009 viste at 52 prosent av de spurte kjente utrygghet ved å ferdes i sentrum på kveldstid. Undersøkelsen viser også et sterkt behov for å kjenne seg trygg når man ferdes i sentrum på kveldstid. Bydelsverkstedene som ble gjennomført våren 2009, bekreftet beboernes behov for trygge nærområder og en trygg by å bo i.

Kommunen vil samordne arbeidet med andre aktører og prioritere tiltak som forebygger vold i offentlige rom, særlig i Stavanger sentrum. Kommunen trenger et godt statistisk grunnlag for å vurdere voldssituasjonen i sentrum og andre deler av kommunen. Politiets registre gir ikke denne oversikten, fordi mange voldsskader ikke blir anmeldt. Norsk pasientregisterforskrift trådte i kraft 15. april 2009 og vil sørge for at legevaktene i landet registrerer voldsskader. Informasjon om gjerning, sted, tid og gjerningsmann vil gi nyttig informasjon når kommunen skal planlegge forebyggende tiltak.

Trafikksikkerhet
Stavanger kommune støtter seg til visjonen om null drepte eller alvorlig skadde i trafikken. Trafikksikkerhetsplanen for Stavanger gir retning i trafikksikkerhetsarbeidet, og skal rulleres hvert fjerde år. Kommunen skal rapportere jevnlig om ulykkessituasjonen og prioritere årlige tiltak for gjennomføring.

En god by å bo i kjennetegnes blant annet av trygge boligområder. Ved planlegging av nye boligområder skal bilens plass i bomiljøet vurderes.

Bebyggelse nær sjøen
Ny bebyggelse nær sjøen skal ha tilstrekkelig avstand til sjøen for å eliminere risiko for skade ved pårenning av skip. Brannvesenet skal ha adgang med vanlig slokkemateriell til alle sider av bebyggelse.

Brannsikkerhet
Det er avdekket at fleretasjers boligbebyggelse i praksis har økt risikoklasse. Dette er boliger med mange beboere som ikke er i stand til å rømme selv i situasjoner der heis ikke kan benyttes. Følgelig bør det stilles krav til automatisk slokkeanlegg for å oppnå økt sikkerhet, for eksempel i form av boligsprinkling. Utrykningsetatene må ha tilkomst til all bebyggelse for brannslukning og redning.

Stavanger har i dag den største sammenhengende trehusstrukturen i Europa. Trehusbyen Stavanger omfatter sentrum og boligbebyggelsen på de tilstøtende platåene. Området med ca 8 000 trehus har svært mange kvaliteter og er en svært viktig del av byens identitet og særpreg. Stavanger kommune har arbeidet målrettet med brannsikkerhetsarbeid i flere år, og har utarbeidet en overordnet brannsikkerhetsplan for området. Detaljerte planer og tiltak er iverksatt for de eldste delene av byen, og arbeidet med å sikre de omliggende områdene vil måtte pågå i flere år framover.

Transport av farlig gods
Daglig transporteres store mengder farlig gods gjennom kommunen. Selv om slik transport normalt foregår på en betryggende måte, er potensialet alltid til stede for en større ulykke med mange skadde dersom det først skjer et uhell. Det er i dag ingen begrensninger for hvor eller når slike transporter skjer. Transportøren frakter godset på den måten som passer vedkommende best og det tas normalt liten eller ingen hensyn til tredjepart. Dette er ikke tilfredsstillende, og det foreslås derfor at det gjennomføres et prosjekt som utreder forholdet og som lister forslag til risikoreduserende tiltak.

KOMMENTARER

Skriv kommentarene dine nedenfor. De blir automatisk tatt vare på. Når du er ferdig kan du se gjennom alle før du sender dem inn her.

Du må installere Adobe Flash Player for å kunne skrive kommentarer. Installer her.