Klar for en ny tid

Samordnet arealbruk og transport

Delmål
Transportomfanget skal reduseres og miljøvennlige transportformer tas i bruk.
Konkurransekraften for kollektivtransport skal økes i forhold til privatbilen.
Stavanger kommune skal være en trygg og god by å være syklist i.
Næringstransporten skal ha tilgang til en godt fungerende infrastruktur.
Arbeidsplassintensive virksomheter skal ligge i bybåndet.

Strategier
Stavanger kommune vil:
• koordinere krav til fortetting, lokaliserings styring, parkering og kollektivtransporttilbud.
• legge til rette for høyt antall arbeidsplasser nær Stavanger sentrum, i bybåndet og langs bybanetrasé gjennom Forus.
• bruke parkeringsnorm som virkemiddel i utviklingen av Stavanger som miljø- og klimavennlig by.
• legge til rette for gode sykkeltraseer og sikker sykkelparkering.
• kreve mobilitetsplan for nye virksomheter og næringsbygg.
• bruke bompenger som virkemiddel for å finansiere nye transportforbindelser.

Mål om reduserte klimagassutslipp fra biltrafikken
Det er en tydelig sammenheng mellom ambisjonsnivået for klimagassutslipp som omtales i klima- og miljøplanen og kommunens planer for transport gjennom kommuneplanen. Transport står for de klart største direkte utslippene av CO2. Det er derfor en viktig målsetting for arealdelen i denne kommuneplanrevisjonen å foreslå nye grep som reduserer transportomfanget og vrir transporten over på miljøvennlige transportformer. Transportsektoren må redusere CO2–utslippene med 45 000 tonn fra 2010 og fram til 2020. Fortetting og økt bruk av miljøvennlige transportmidler trengs også fordi kommunen har stor arealknapphet. Mindre bilbruk reduserer arealforbruket.

I årene 1998 og 2005 ble det utført reisevaneundersøkelser på Jæren som viser en forskyvning fra reiser til fots over til private, motoriserte transportmidler. Undersøkelsen i 2005 viser at 71,4 prosent av reisevolumet på Nord-Jæren på hverdager blir foretatt med bil. Konkurransefortrinnet som bilen har hatt på vegnettet må reduseres, og de som reiser med buss, går eller sykler må gis tydelige fortrinn.

Prinsipper for transportsystemet på Jæren
Transportplanleggingen i Stavanger må skje i et regionalt samarbeid for et felles bolig- og arbeidsmarked på Jæren. Kommunene på Nord-Jæren må ha en felles plattform for areal- og transportplanlegging.

Åpning av dobbeltsporet for tog mellom Stavanger og Sandnes var en milepæl i utviklingen av et tettere utbygd bånd mellom byene. Det gir nye muligheter for en mer planlagt utbygging, særlig rundt stasjonene. Regionen er på god veg til å realisere strategien for bybåndet som er lagt til grunn siden 1990-tallet.

Konseptvalgutredning (KVU Jæren) for transportsystemet på Jæren gir anbefaling av prinsipper for kollektivtransport, vegsystem, gang- og sykkel, arealbruk og andre virkemidler. Konklusjonen er at kommunene, fylkeskommunen og Jernbaneverket anbefaler bybane som kollektivkonsept i korridorene med mest trafikk. I første fase vil dette være mellom Stavanger, Sandnes og Stavanger lufthavn, Sola. Regionen starter i 2010 et omfattende arbeid for å skaffe planer for bygging av bybane. Nord/sør forbindelsen vil stort sett følge fylkesvei 44, men unntak kan komme og skal avklares i egen kommunedelplan. Trinn 1 av bybanen kan tidligst stå ferdig i 2018. Fram til da blir det viktig å bedre busstilbudet.

De store vegprosjektene Ryfast, Eiganestunnelen, Solasplitten, og E39 fra sør vil legge til rette for økt biltrafikk inn mot hovedvegnettet i Stavanger. Det blir en stor utfordring for byen å takle økt trafikk. Det blir avgjørende å holde press på planlegging og bygging av infrastruktur for miljøvennlig transport, sykkelstamvegen og bybanen, slik at vegkapasitet frigis til den økte biltrafikken inn og ut av kommunen.

Fig 2 Grunnstruktur for bybane i et 2020-perspektiv


Kollektivtrafikk med buss og bane
I tråd med Stavangers ambisiøse klimamål er hovedmålet å øke konkurransekraften for kollektivtransporten i forhold til privatbilen.
Et godt kollektivtilbud karakteriseres ved at det fysisk legges til rette for en forutsigbar, punktlig og komfortabel reise med kollektive transportmidler.

Hovedrutene for kollektivtrafikken er ryggraden i kollektivsystemet og framgår av figur 4. Hovedrutene strekker seg mellom knutepunkt i de ytre områdene og gjennom sentrum. Disse rutene skal gi grunnlag for en langsiktig og forutsigbar kollektivsatsing i Stavanger. Rutene skal være styrende for den langsiktige arealbruken, som igjen gir grunnlag for et godt kollektivtilbud. Det skal tilstrebes full framkommelighet for kollektivtransport, slik at buss og bybane går tilnærmet upåvirket av biltrafikken. Dette skal sikres ved et kollektivtilbud som har egne traseer og/eller trafikkprioritering.

Et knutepunkt kan defineres som de reisendes bindeledd mellom to transportmidler. Knutepunktfunksjonen med omstigninger skal styrkes. Lokale knutepunkt samordnes med bydelssentra og lokale sentra der dette er mulig. Figur 4 viser knutepunktene for kollektivtrafikk. Kartet skiller mellom regionale og lokale knutepunkt. Stavanger stasjon og Gausel stasjon defineres som regionale knutepunkt og er byttepunkt mellom lokale og regionale rutetilbud og fra bil til buss. Bortsett fra Universitetet i Stavanger (UIS) og kjøpesenteret Forus vest (også kalt Tvedt-senteret), sammenfaller alle de lokale knutepunktene med bydelssentrene.

Stavanger Universitetsjukehus (SUS) og UIS er viktige målpunkt i regionen. Det skal være enkelt og raskt å ta seg fram til disse stedene med kollektiv- og sykkeltransport. Det er derfor viktig å få til gode traseer for syklende og for kollektivtransporten. Kommunen vil vurdere alternative traseer til UIS og SUS i samarbeid med fylkeskommunen. Ruten til SUS og UIS er vist på figur 4 med stiplet strek inntil dette blir avklart.

I tillegg til de definerte hovedkollektivrutene, vil det være flere kollektivtraseer som er viktig for et godt fungerende kollektivsystem. De er likevel ikke en del av den langsiktige og arealstyrende grunnstammen for kollektivtrafikken.

Fig 4 Kollektivtraséer som skal styre arealutviklingen

Det er Rogaland fylkeskommune som står for driften av kollektivtrafikken. Hovedkollektivrutene er basert på anbefalinger framkommet av KVU Jæren. Den samordnede areal- og transportplanleggingen som Stavanger legger opp til, vil være avhengig av et fortsatt godt samarbeid med Rogaland fylkeskommune om forutsigbarheten i driften av kollektivtransporten. Standarden på kollektivtilbudet i ulike traseer må formaliseres gjennom den kommende regionalplanen for langsiktig byutvikling på Jæren. Det må være tydelig samsvar mellom kommunens fortetting langs hovedkollektivaksene og fylkeskommunens prioritering av kollektivtilbudet i de samme aksene.

Flere på sykkel
Stavanger kommune skal være en trygg og god by å være syklist i. Kommunen skal tilrettelegge for at sykkel blir et naturlig og attraktivt valg som transportmiddel. Hovedrutene danner grunnstammen og skal tilby gode forbindelser over lange strekninger. Det er viktig å sikre høy standard på hovedrutene, spesielt sørover mot Forus og Sandnes, vestover mot Madla og nordover mot Dusavik og Randaberg, samt mot Universitetet i Stavanger. Langs disse aksene er det viktig å sikre jobbsyklistene gode forhold. Kommunen vil også arbeide for å få flere til å velge sykkel i rushtidene. Sykkelstamveg mellom Stavanger og Sandnes langs E39 er et viktig ledd i tilretteleggingen for arbeidsreiser.

Kommunen vil prioritere å utvikle bydelsrutene i femkilometersonen rundt Stavanger sentrum og rundt bydelssentrene, fordi sykkel må bli et mer naturlig transportmiddel også på korte reiser i nærmiljøet. Gjennom kommunedelplanen for sentrum vil sykkeltilrettelegging være et viktig tema. Det skal være attraktivt å velge sykkel i sentrum og ved reiser til sentrum. Skilting av ruter, forbedring av standarden på rutene og sykkeloppstillingsplasser er viktig for å få folk til å bruke sykkelen.

Effektiv og miljøvennlig næringstransport
En transportløsning med økt andel miljøvennlige reiser vil frigi kapasitet på vegnettet til den nødvendige og verdiskapende næringstransporten. Næringstransporten er avhengig av godt fungerende infrastruktur som grunnlag for utvikling og verdiskaping. Gods- og varetransport anses som nødvendig næringstransport. Ansattes reiser til og fra arbeid er ikke en del av denne trafikken, men er reiser som opptar svært stor del av vegnettets kapasitet. Ansattes reiser i arbeidstiden må vurderes nærmere i dette bildet. Næringslivet må ta et tungt ansvar for at ansattes reiser skal skje uten bil.

Fig 5 Prinsippskisse for sykkelstamveg Stavanger - Forus - Sandnes

Trafikksikker varelevering skal sikres gjennom krav til areal for dette på egen grunn. Gode forhold for varelevering i Stavanger sentrum er en utfordring som må løses gjennom kommunedelplanen for sentrum.

Aktiv lokaliseringsstyring
Lokaliseringsstrategien som innebærer plassering av arbeidsplassintensive virksomheter langs bybåndet har lagt til grunn for planlegging i mange år. Begrunnelsen for dette er styrket ved at det øker kundegrunnlaget til den nye grunnstrukturen for bybanen. Bybanen skal gå i bybåndet mellom Stavanger og Sandnes og fra Forus til Sola. Rådmannen foreslår retningslinjer om at arbeidsplasser med mange ansatte og/eller mange besøkende skal primært plasseres nær Stavanger sentrum, i bybåndet og langs bybanetraseen gjennom Forus.

Det er ønskelig å legge til rette for utbygging av økt antall arbeidsplasser langs bybanetraseen gjennom Forus. Dette kan ikke skje før parkeringsnormene på Forus er strammet inn. Bilbruken til og fra Forus er høy, og ytterligere utbygging av arbeidsplassintensive virksomheter krever en svært stor omstilling til bruk av miljøvennlige transportformer. Fram til sluttbehandlingen av kommuneplanen antas at staten er ferdig med sin behandling av konseptvalgutredningen for Jæren, og kommunedelplanen for parkeringsnormer på Forus er kommet flere skritt videre.

Fig 6 Influensområdene til hovedkollektivnettet før etablert bybane

Det skal være en viss balanse mellom boligmasse og tilgang på arbeidsplasser i bydelene. Sekundært kan det derfor tillates lokalisering av virksomheter med mange ansatte eller besøkende langs de andre hovedkollektivaksene og nær bydelssentrene Madlatorget, Tastarustå og Hundvågkrossen.

Det er en utfordring å finne virkemidler for å oppnå fortetting i eksisterende næringsområder i bybåndet. Kommunen vil ta en aktiv rolle som avtalepart når grunneiere starter utbyggingsprosjekter. I planperioden skal kommunen jobbe spesielt med utviklingen av bybåndet. Planlegging av områdene langs aksen skal ta hensyn til at det skal etableres en bybane. Nye grøntområder nye gang- og sykkelforbindelser skal sikres. Utnyttelsen av næringsområdene skal økes.

Kommunen vil planlegge for blandet bymessig bebyggelse langs viktige gangstrøk i bybåndet nord/sør og i Urban sjøfront i Stavanger øst. Det gir mangfold med arbeidsplasser nær boligene og arbeidsplasser med god kollektivtilgjengelighet. Kommunen foreslår ny retningslinje hvor førsteetasjene i disse områdene skal ha minste nettohøyde på 4,0 m. Gangstrøk med krav til utforming av førsteetasjene innarbeides i reguleringsplaner. Kommunen vil også benytte utbyggingsavtaler for å få til slik blandet bymessig bebyggelse.

Kommunen har lang erfaring med aktiv utbyggingspolitikk gjennom å være grunneier, tilrettelegger og utbygger av infrastruktur i hovedutbyggingsområdene Dette er virkemidler som kommunen vil utvikle videre. Boligutbyggingsplanen kan utvikles til å bli et virkemiddel for å styre rekkefølgen mellom utbyggingsområder. For å utnytte det etablerte kollektivtilbudet effektivt, bør det tilstrebes en balansert utbygging av boliger og næringsvirksomheter i alle bydeler.

Reduksjon av biltransport må være ett av de viktigste kriteriene for plassering av nye idrettsanlegg. Anlegg som skal dekke behov som går ut over en enkelt bydel må plasseres nær hovedkollektivårene. Videre er det viktig å samordne etablering av nye spesialanlegg for idrett med nabokommunene. Når nye anlegg skal plasseres, må muligheten for innpassing i eksisterende områder og bedre utnyttelse av disse vurderes.

Regionens innkreving av bompenger er helt nødvendig for å følge opp fortettingsstrategien med infrastruktur for de miljøvennlige transportformene i byområdet. Regionens samarbeid for å vedta transportplanen Jærenpakke 2 er derfor en forutsetning for at Stavanger kommune kan realisere de intensjonene som er innarbeidet i kommuneplanen.

Mobilitetsplan
I arbeidet med å nå de definerte klimamålene i Stavanger er det viktig at næringslivet bidrar.

Gjennom bestemmelse om mobilitetsplan vil alle nye etableringer over 50 ansatte eller utbygging av næringsareal på minimum 1000 m² måtte dokumentere sine transportbehov og transportløsninger. Kravet gjelder for alle nyetableringer på alle plannivå, fra utarbeiding av konsekvensutredning til søknad om bruksendring.

I en mobilitetsplan skal virksomhetene eller utbygger gjøre rede for totalt transportomfang til/fra virksomheten, hvordan denne transporten skal fordeles på typer transportmiddel, og hvordan en skal tilrettelegge for den ønskede fordelingen mellom transportmidler. Det vil bli utarbeidet veileder for hva en slik mobilitetsplan skal inneholde.

Dette er et tiltak som ikke er prøvd i Norge tidligere. I Sveits har byen Cham benyttet seg av krav om mobilitetsplan. Her er kravet rettet mot virksomheter som ønsker å etablere 50 eller flere parkeringsplasser. EU har også innført krav om mobilitetspolicy for sine virksomheter i Brussel.

Kommunen vil høste verdifull erfaring med denne type mobilitetsplanlegging. Opplegget blir evaluert etter av kravet har vært prøvd ut en tid. Mobilitetsplaner vil sette utbygger og kommunen i stand til å lage klimaregnskap i saksbehandlingen. På sikt er målet at mobilitetsplanene skal sees i sammenheng med konkrete klimamål rettet mot ulike typer virksomheter og ulike lokaliseringer.

Parkering
Ny norm for parkering i plan- og byggesaker er vist i bestemmelser i kommuneplanen. For å oppnå økt bruk av miljøvennlige transportmidler, er det avgjørende at dagens konkurransefortrinn for privatbilen endres. Et viktig virkemiddel for å få dette til er bevisst bruk av parkeringskrav.

Det er viktig å ha god kontroll over kortsiktige og mulige uheldige konsekvenser av parkeringsnormen. Utbygging av et bedre kollektivtilbud i regionen de kommende årene vil gi grunnlag for restriksjoner på parkering ut over det denne revisjonen viser. Parkeringsnormen vil bli vurdert endret ved alle kommende kommuneplanrevisjoner.

Felles parkeringsanlegg bør ha en gangavstand til målpunktene som ikke er kortere enn gangavstanden til holdeplass for kollektivtransport.

Forslag til parkeringsnorm omfatter ikke næringsområdene på Forus, i påvente av pågående interkommunalt samarbeid for felles parkeringspolitikk for alle næringsområdene på Forus og Lura. Et sprengt vegnett og nye klimamålsettinger er bakgrunnen for at kommunene vurderer å stramme inn på parkeringsnormen i området.

Ny norm skiller mellom bolig og næring. Norm for næring er delt i tre soner med bakgrunn i dagens tilgjengelighet for kollektivtransport, gående og syklende:
• Sone 1: utvidet sentrumsområde, Paradis og Jåttåvågen
• Sone 2: hovedakser for kollektivtransport inkludert bydelssentra og universitets- området
• Sone 3: resten av kommunen

Normen henger nært sammen med retningslinjen om lokaliseringsstyring, og er avhengig av at den følges. Krav til parkering i sone 1 og 2 er tilpasset virksomheter med mange ansatte og/eller besøkende. Krav til parkering i sone 3 er tilpasset lager- og industrivirksomheter. Ved etablering i strid med retningslinjen for lokalisering, for eksempel kontor som lokaliseres i sone 3, skal parkering dimensjoneres ut fra tilliggende akseptert soneplassering. Ved slike tilfeller skal det gis egen utredning for dekning av parkering som del av mobilitetsplan.

Forslag til parkeringsnorm for boliger i Stavanger er basert på vurderinger av bilhold i ulike områder og ulike typer bolig. Det er lavere bilhold i Stavanger sentrum enn i boligområdene utenfor sentrum. Det er også en annen tilnærming til parkering i fellesanlegg tilknyttet boligprosjekter enn for enebolig- og rekkehusområder. Bilfrie boligområder, med parkering ved innkjørsel til feltet, skal vurderes.

KOMMENTARER

Skriv kommentarene dine nedenfor. De blir automatisk tatt vare på. Når du er ferdig kan du se gjennom alle før du sender dem inn her.

Du må installere Adobe Flash Player for å kunne skrive kommentarer. Installer her.