Sentrum og delsentre som utfyller hverandre

Senterstruktur

Delmål
Stavanger skal ha en struktur med region- og kommunesenter, bydelssentre og lokale sentre.

Hvert enkelt senter skal ha en klar rolle i forhold til sitt nærområde og omland.

Sentrene skal være kompakte og oversiktlige med korte avstander til funksjoner og kollektivtransport.

Strategier
Stavanger kommune vil:
• tilrettelegge for utvikling i Stavanger sentrum og ivareta sentrums historiske identitet som sjøfartsby, industriby og trehusby.
• plassere sentrene i den enkelte bydel ut fra nærhet og tilgjengelighet for innbyggerne.
• avgrense sentrene med hensyn til korte gangavstander og oversiktlighet.
• utforme sentrene basert på universell utfor- ming og estetiske hensyn.
• legge til rette for innhold i sentrene som sikrer mangfold og attraktivitet.

Stavanger kommune viderefører senterstrukturen som er definert i fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling på Jæren. Strukturen består av et hierarki av ulike typer sentre: Stavanger sentrum som region- og kommunesenter, bydelssentre og lokale sentre. Hvert enkelt senter har en klar rolle i forhold til sitt nærområde og omland. Senterstrukturen bidrar til en balansert bruk av tettstedsareal og demper transportomfanget. Det kan bli behov for å foreslå etablering av nye sentre i løpet av planperioden, dersom ny utbygging og befolkningsutvikling tilsier dette.

Stavanger sentrum
Stavanger sentrum er overordnet viktig for byregionens identitet og funksjonsdyktighet. Varehandel vil alltid være det bærende elementet i sentrumsutviklingen. Det er viktig å forsterke Stavanger sentrums rolle som handelsmotor og arbeidsplassområde – særlig for offentlig og privat tjenesteyting, kompetansebedrifter og nyskapingsmiljø.

Formannskapet vedtok 17.01.2008 at sentrum bør vurderes i forhold til utbyggingspotensial, mulige sentrumsutvidelser og særlige infrastrukturtiltak. Tilgang på arealer i sentrum ligger i nærheten av det som antas å være behovet når det gjelder handel. Andre funksjoner som kultur, arbeidsplasser, tjenester og uteliv, kan ligge utenfor, men i nær tilknytning til sentrum. Paradis-området bør sikres som avlastingsområde for arbeidsplassintensive kontorarbeidsplasser.

Flere forbindelser ut fra sentrum til kulturarenaer må styrkes og utvikles videre: til Bjergsted, til Stavanger øst, til Rogaland kunstmuseum og til gamle Tou bryggeri. Disse korridorene skal ha sin individuelle egenart med forbindelseslinjer til sentrumskjernen. Utvikling av byens uterom og utvidelse av park- og rekreasjonsområder er viktige elementer i dette.

Stavanger sentrum skal videreutvikles som regionalt kollektivknutepunkt. Etablering av sammenhengende gangveger, fortau og gågater skal øke sikkerhet og framkommelighet for myke trafikanter. Det skal også sikres gode sykkelruter og parkeringsanlegg for sykler. Et viktig mål blir å begrense bruk av privatbil i sentrum og unngå private parkeringsplasser. Dette vil kommunen oppnå ved å samle parkering i større, offentlige anlegg med tilbud for korttidsparkering og ved å gi busstrafikanter tydelige fordeler. Trafikksikker og effektiv varetransport bør skje på tidspunkt der det er minst konfliktpotensial med andre brukere.

Kommende revisjon av kommunedelplanen for sentrum skal avklare nærmere arealkapasitet i sentrum. Både bybanetrasé gjennom sentrum og sentrums kollektivknutepunktfunksjon, samt problematikk knyttet til kaier for cruisetrafikk og parkering er viktige tema.

Plassering
I utgangspunktet er sentrene etablert og planlagt ut fra bydelsinndeling og historiske forhold. Ved denne rulleringen av kommuneplanen er det ikke kommet fram behov for å endre denne plasseringen. Disse sentrene opprettholdes:
• Hundvågkrossen for Hundvåg bydel
• Tastarustå for Tasta bydel
• Madlakrossen for Madla bydel og Kverntorget som lokalt senter for Kvernevik
• Hillevåg torg for Hillevåg bydel og Tjensvollsenteret som lokalt senter for Tjensvoll • Jåttåvågen for Hinna bydel og Gauselsenteret som lokalt senter for Gausel,
• Stavanger sentrum for Eiganes og Våland bydel og for Storhaug bydel. Tinnfabrikken som lokalt senter for Spilderhaug og Lervik i Storhaug bydel.

Sentrene bør være kompakte og ha en utstrekning som gir korte interne avstander, god oversikt og korte gangavstander mellom funksjonene og kollektivtransport.

Utforming

Bebyggelsen skal som hovedregel være sammenhengende. Tomteutnyttelsen skal være høy. Første etasje forbeholdes publikumsrettet aktivitet. Det legges opp til samlokalisering med lokale kollektivknutepunkt. Tilgjengelighet med bil og parkeringsløsninger sikres i randsonen til senteret. Avgrensning og utforming av sentrene skal tilfredsstille prinsippene for universell utforming. Fysisk utforming skal bidra til at sentrene skal være trygge og sosialt attraktive. Interne gater og plasser skal opparbeides med høy standard og forbeholdes fotgjengere. Det skal være anlegg for lek, og det skal legges stor vekt på trafikksikkerhet i og omkring senteret.

Innhold
Resultater fra medvirkningsopplegg for kommuneplanen viser tydelig ønsket om nærhet til mange ulike tilbud. Senterområdene skal være de naturlige samlingsstedene i bydelene, med egenart, variasjon og mangfold av funksjoner og aktiviteter. Aktivitetene skal kunne pågå fra morgen til kveld. Gode lokale tjenestetilbud avhenger av at det legges opp til en rimelig fordeling mellom sentrene, med hensyn til omfang av ulike tilbud. Overdimensjonering av tilbudet i et område krever innpendling fra naboområder. Beboere i naboområder får redusert tjenestetilbud i eget nærmiljø.

Ifølge fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling på Jæren skal all handel i kommunen plasseres i sentrene. Unntakene gjelder nærbutikkene og handel med plasskrevende varer. Stavanger sentrum har lenge hatt en svak vekst, sammenlignet med andre sentre i kommunen. Skal sentrum styrkes, er det nødvendig å dimensjonere handelsarealene i bydels- og lokalsentrene i forhold til den befolkningen de skal betjene.

Bestemmelse bak i kommuneplanen angir endrede rammer for handel. Disse sentrene har fått økte arealrammer: Hundvågkrossen med 500 m2, Kverntorget med 2.000 m2 og Tinnfabrikken med 1.000 m2. Endringene tar utgangspunkt i befolkningsveksten.

Begrepet bruksareal (BRA) til handel som benyttes i bestemmelse er i samsvar med definisjon fra Miljøverndepartementet og inneholder salgsflate, lagerlokale, spiserom/kantine og kontorareal. Areal til parkering og til varelevering skal ikke regnes med.

Kommunen må foreta en avveining av hvilke kommunale tjenester som kan organiseres etter nærhetsprinsippet, og hvilke som må sentraliseres. Når kommunen velger å desentralisere sine kommunale kontorer og tjenester, bør de plasseres i sentrene. Eksempler kan være bydelshus og ulike typer forsamlingslokaler, helsestasjon, lege, tannlege, fysioterapitjenester, fritids-, kultur- og idrettstilbud og bibliotek. Det kan også vurderes å plassere helse- og omsorgsinstitusjoner i tilknytning til sentrene.

Handel utenfor sentrene

Det er to typer handelsetableringer som tillates utenfor senterområder:
• Nærbutikker
• Forretninger med plasskrevende varer

Nærbutikker på inntil 1000 m2 og med dagligvareprofil kan etableres utenfor sentrene. Avstand mellom nærbutikker og bydels- og lokalsentre skal være minst 800 m. Avstanden er justert fra 1000 m i gjeldende kommuneplan. Erfaringene med fortettingsprosjekter viser at et tilstrekkelig kundegrunnlag kan ligge innenfor kortere avstander. Kortere avstand til nærbutikk vurderes som en bedre løsning for kundene enn større nærbutikker. Avstanden må også vurderes ved større utbyggingskonsentrasjoner og ved barrierer som sterkt trafikkerte veger eller spesielt bratt terreng.

I gjeldende fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren kan handel med plasskrevende varer på Forus etableres utenfor influensområdet til framtidig bybane. Disse områdene er allerede regulert til dette formålet.

Bestemmelser om handel med plasskrevende varer kan bli endret i den nye regionalplanen. Dette vil legge føringer for det videre arbeidet med handelsetablering i kommunen.
Kjøpesenteret Forus vest (også kalt Tvedt-senteret) som ligger på Forus innenfor influensområdet for framtidig bybane, er fullt utbygd og tillates ikke utvidet.

KOMMENTARER

Skriv kommentarene dine nedenfor. De blir automatisk tatt vare på. Når du er ferdig kan du se gjennom alle før du sender dem inn her.

Du må installere Adobe Flash Player for å kunne skrive kommentarer. Installer her.