Grønt gras til alle

Grønnstruktur

Delmål
Stavanger skal være en by som ivaretar innbyggernes grunnleggende behov for naturlige omgivelser.

Alle innbyggerne skal ha tilgang til sammenhengende turveinett innen 500 meter fra boligen.

Strategier
Stavanger kommune vil:
• styrke samarbeidet med nabokommunene om grønnstrukturen.
• balansere målkonflikter mellom bruk og vern i utviklingen av de grønne områdene.
• styrke kvaliteten og tilgjengeligheten til de grønne områdene.
• dimensjonere drift og vedlikehold i forhold til befolkningsvekst og klimaendringer.
• gi strandsonen en særlig kritisk vurdering ved endringer i arealbruk.

Bakgrunn
Menneskers behov for naturlige omgivelser er et grunnleggende behov som må ivaretas i alt planarbeid.

Stavanger kommune har i lang tid arbeidet for å legge til rette for at byens befolkning skal ha tilgang til turområder. Målet om å gi alle innbyggere tilgang til det sammenhengende turveinettet innen 500m fra sin bolig, nærmer seg fullføring og forutsettes oppnådd i løpet av planperioden.

Stavanger bystyre vedtok Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2010 - 2022 i 2009. Planen etablerer mål og prioriteringer innen tilrettelegging for idrett, friluftsliv, parker, aktivitetsområder, naturvern og biologisk mangfold. Inkludert er også en prioritering av arealbehov for idrettsanlegg og friluftsanlegg. Oppfølging av kommunedelplanens innhold om idrett er omtalt i kapittel om levekår og folkehelse, samt i arealdelens kapittel om idrettsområder.

I årene framover vil Stavanger kommune utvikle strategi og metoder for å tilpasse seg klimaendringer også i byens grønne områder. Økt gjennomsnittstemperatur vil gi lenger vekstsesong og kan medføre endringer for mikroorganismene som igjen påvirker vannkvaliteten. Mer nedbør kan føre til flomskader, og havnivåstigning kan føre til utvasking av gangveger og anlegg i strandsonen. Til sammen kan dette gi økte kostnader til drift og vedlikehold. Nye arter kan også true levevilkårene for eksisterende dyre- og planteliv.

Norge har forpliktet seg til å følge vilkårene som er satt i den europeiske landskapskonvensjonen som trådte i kraft i 2004. Konvensjonen skal styrke bevisstheten om at alle steder er landskap, også byens harde flater og urbane byrom. Medvirkning fra befolkningen er en vesentlig forutsetning i konvensjonen når kommunene skal planlegge framtidens landskapskvaliteter. Stavanger skal i løpet av første del av planperioden organisere sin oppfølging av den europeiske landskapskonvensjonen.

Samarbeid med nabokommunene
Stavangers befolkning får i dag dekket sine behov for rekreasjon og fysisk aktivitet utover kommunegrensen, særlig i nabokommunene. Stavanger kommune vil ta initiativ til å videreutvikle det regionale samarbeidet omkring de grønne områdene og idrettsområdene. Kommunen vil også styrke samarbeidet med friluftsrådene om tilrettelegging av utfartsområdene.

Sammenhengen mellom turvegnettene i nabokommunene er noe mangelfull. Arealplankartet viser forslag til nye turvegforbindelser som skal binde kommunenes turvegnett bedre sammen. Gjennom å utvikle og forbedre kontakten med nabokommunenes turvegnett og friområdestruktur vil det oppstå nye og forbedrede turmuligheter. Dette kan redusere behovet for å bruke bil for å komme ut på tur.

Målkonflikter
Befolkningens bruk av turområdene og beskyttelse av det biolologiske mangfoldet i de samme områdene innebærer ofte betydelige målkonflikter. Med fortetting av byen vil belastningen på naturmangfoldet bli stadig større. Økt bruk av friområdene fører til aktivitet og slitasje som kan forverre livsgrunnlaget for ville dyr og planter.

Stavanger kommune vil gjennomføre skjøtselstiltak og ferdselsregulerende tiltak i planperioden for å øke kvaliteten i naturområdene og ivareta naturmangfoldet. Det må stilles særlige krav til utforming og tilpassing av bygg og anlegg som grenser mot natur- og parkområdene. Måltall og rammer for dette arbeidet er angitt i kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse.

EUs vanndirektiv har mål om å sikre god miljøstandard, dvs tilnærmet naturtilstand i ferskvann, grunnvann og kystvann. Det innebærer tiltak for å beskytte og forbedre vannressursene. Konsekvensene for Stavanger er ikke ferdig utredet. Utfra et kost/nytte-perspektiv er oppryddingstiltak innenfor jordbruket særlig viktige.

Økt kvalitet og bedre tilgjengelighet til friområdene
Økningen i Stavangers befolkning gjør at brukspresset på de grønne arealene er stadig økende. Kommunen vil sette de grønne arealene i stand til å tåle økt bruk gjennom ulike tilretteleggingstiltak.

Graden av opparbeidelse må gjenspeile bruksfrekvensen: Jo flere brukere av et område, jo større slitasje, og jo større krav til opparbeidelse. Økt bruk kan også føre til konflikter mellom brukergrupper, for eksempel mellom syklister og turgåere på turvegnettet. Slike konflikter må kommunen avverge gjennom å skaffe oversikt over slitasjeskader og brukskonflikter, og med riktig planlegging og prioritering.

Det er en overordnet strategi å fortette byen mellom Stavanger og Sandnes. I reguleringsplaner vil kommunen legge vekt på å etablere nye friområder og turveger, fordi dette vil være en del av infrastrukturen som er en forutsetning for å kunne fortette. Flere bydeler har stor knapphet på friområder, dette gjelder særlig i de eldre bydelene. Nye friområder i de eldre bydelene vil heve kvaliteten og tilbudet til beboere i områder som kommer dårlig ut i levekårsundersøkelsene.

Turvegnettet

Det er lagt ned et betydelig arbeid i å kartlegge hele turvegnettet i kommunen og foreta en omfattende opprydding i arealplankartet. Arealplankartet viser fire kategorier turveger som er underdelt i eksisterende og nye turveger.

• Hovedturvegene ligger langs østre og vestre kystlinje, og sentralt i nord/sør-retning. Det er behov for å forbedre viktige ledd i hovedturvegnettet flere steder i kommunen. Dette gjelder fra Tasta til Stokkavatnet over E39, mellom Sørmarka og Jåttå over E39 og Diagonalen, samt overgangene til Sandnes og Sola i sør og sørvest, og Randaberg i nordvest. Det mangler også viktige lenker på østre og vestre kystlinje, særlig gjelder dette fra Vardeneset til Kalhammaren.
• Lokale turveger består av turvegnettet som er registrert i friluftskartet for Stavanger.
• Turforbindelser er i hovedsak gang- og sykkelveger eller lokalveger som er asfal- tert.
• Grønne spaserdrag går gjennom boligområ- der i den utbygde byen.

Friområdene i byområdet er en mosaikk av større og mindre områder. I deler av byen er det god sammenheng mellom de enkelte friområdene ved at det er etablert et nettverk av turveger og gang- og sykkelveger. I mange eldre bydeler framstår friområdene som isolerte øyer uten sammenheng med den øvrige friområdestrukturen. Kommunen vil prioritere arbeidet med å etablere turveger og grønne spaserdrag i de eldre bydelene, slik at friområdene blir bundet bedre sammen.

Bynært landbruk
Landbruksområdene har flere viktige funksjoner i kommunen. Produksjon av mat og økologisk landbruk er et satsingsområde i regionen. Mange av kommunens mest verdifulle kulturlandskap ligger i landbruksområdene. Landbruks-, natur- og friluftsområdene er del av den overordnede grønnstrukturen og flere nødvendige turforbindelser strekker seg gjennom disse områdene. Landbruket har også en viktig rolle i å bidra til bevaring av det biologiske mangfoldet.

Ofte er det motstridende interesser når landbruket skal ivareta alle disse hensynene. Kommunen skal gjennom sine planer prioritere mellom disse ulike interessene. Kulturminneplanen som legges ut til offentlig ettersyn parallelt med kommuneplanen, beskriver mer om bevaring av kulturlandskapet.

Den nye plan- og bygningsloven har nå åpnet for at det i kommuneplanens arealdel skal gis direkte styring for byggesaker. Derfor er det foreslått en bestemmelse om rammene for mulige tiltak i tilknytning til eksisterende boligbebyggelse.

KOMMENTARER

Skriv kommentarene dine nedenfor. De blir automatisk tatt vare på. Når du er ferdig kan du se gjennom alle før du sender dem inn her.

Du må installere Adobe Flash Player for å kunne skrive kommentarer. Installer her.