Rett tiltak på rett sted til rett tid

Levekår og folkehelse

Delmål
God helse for alle.
Reduserte sosiale helseforskjeller.

Strategier
Stavanger kommune vil:
• forebygge og begrense sykdom, og tilrettelegge for at flere brukere skal kunne bo hjemme lengst mulig.
• følge opp kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse, og stille økte kvalitetskrav til idrettsanlegg.
• ta i bruk ny tele- og velferdsteknologi, og utvikle tjenestene i samråd med utdan- ningsinstitusjoner og forskningsmiljøer.
• økt samhandling for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester, og systematisere samarbeid med brukerne om tjeneste- utvikling.
• sørge for kompetanseutvikling og karriere- tilbud for å beholde dyktige medarbeidere og sikre nyrekruttering.

Framtidens velferd og helsetjenestene handler i hovedsak om fire hovedutfordringer:
Befolkningsutvikling og endret sykdomsbilde medfører nye og flere oppgaver, flere brukere med store og sammensatte behov, forventningsgapet truer økonomisk bæreevne, og sosiale ulikheter fører til ulikhet i helse.

Hva er folkehelse?
Folkehelsearbeid er samlebetegnelsen på samfunnets innsats for å fremme god helse i befolkningen og omfatter helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak. I planperioden vil Stavanger kommune øke fokus på forebygging og reduksjon av kronisk sykdomsutvikling. Dette er bedre for den enkelte bruker, og det er mer samfunnsøkonomisk lønnsomt å sette inn tiltak tidlig i tiltakskjeden enn å behandle sykdom.

Arbeid er et viktig tiltak for å bekjempe fattigdom og utjevne forskjeller i levekår. Kommunens viktigste ansvar er å bidra til at det legges til rette for arbeidstreningstiltak og varig tilrettelagte arbeidsplasser for mennesker som står langt fra det ordinære arbeidsmarkedet.

I internasjonal sammenheng har befolkningen i Norge god folkehelse. Morgendagens innbyggere vil likevel i større grad enn i dag oppleve utfordringer knyttet til utvikling av livsstilssykdommer. Barn og unge spiser for mye sukker og for lite frukt og grønt. Fysisk aktivitetsnivå reduseres markant i ungdomsårene, og bare halvparten av 15-åringene tilfredsstiller anbefalinger om minst 60 minutters fysisk aktivitet hver dag. Økt andel personer med overvekt og fedme fører til at flere får diabetes type 2, med påfølgende økt forekomst av hjerte- og karsykdommer. Det ventes dessuten økning av KOLS, spesielt blant kvinner, samt økt forekomst av kreftsykdom og demens på grunn av økt levealder.

Sosiale helseforskjeller i befolkningen er synliggjort i levekårsundersøkelsen i Stavanger kommune. Fattigdom, diskriminering på grunn av etnisitet, kjønn eller alder, samt dårlige boforhold påvirker i hvilken grad mennesker mestrer livets utfordringer og er avgjørende for god helse.

Helhetlig og tverrfaglig samarbeid er en forutsetning for godt folkehelsearbeid. Befolkningen er opptatt av offentlige tjenestetilbud, butikker, turstier og kulturaktiviteter i bydelene. Gode nærmiljøtiltak vil være viktige helsefremmende tiltak som hjelper innbyggerne med å ta ansvar for egen helse.

Rekreasjon og fysisk aktivitet har stor egenverdi, men har også stor betydning for folkehelsa. Gjennom kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2010-2022 har kommunen mål om å få flere fysisk aktive i Stavanger. Skal planens mål nås, er det nødvendig å ta vare på eksisterende idretts- og friområder, og sikre nye arealer til fri ferdsel. De grønne områdene skal dekke grunnleggende rekreasjons- og aktivitetsbehov. Behovet for friområder ble ofte omtalt av beboerne som deltok i bydelsverkstedene våren 2009.

Forventningsgapet og brukermedvirkning

Selv om nordmenn generelt har god helse, er befolkningen storforbrukere av helsetjenester. De senere årene har det utviklet seg et forventningsgap mellom det innbyggerne ønsker fra helse- og sosialtjenestene og det som det er mulig å innfri.

Ressurser, mestring og deltakelse er grunnprinsipp i helsefremmende arbeid. En viktig strategi i årene som kommer blir å samarbeide med brukerne både om den enkelte brukers tilbud, og i utforming av tjenestetilbudene. I planperioden vil Stavanger kommune ta i bruk nye metoder for å sikre medvirkning, spesielt fra utsatte grupper som ikke er representert gjennom egne brukerorganisasjoner eller interessegrupper.

Framtidens tjenestebrukere

Om lag en fjerdedel av den norske befolkningen har en alvorlig kronisk lidelse. Av disse har enkelte flere kroniske sykdommer. Brukere med omfattende behov for sammensatte og koordinerte tjenester har hatt størst økning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten de siste årene. Barn som er kronisk syke eller har en funksjonshemming blir stadig flere og har svært ulikt behov for oppfølging. Internasjonalt og nasjonalt settes nå søkelyset på manglende tilbud til ungdom innefor helsevesenet. Stavanger kommune må i større grad utvikle strategier og tiltak overfor ungdom med spesielle behov.

I noen grad er det forskjeller mellom helse blant mennesker med innvandrerbakgrunn og etnisk norske. Blant annet kan eldre mennesker med innvandrerbakgrunn ofte bli sykere tidligere enn resten av befolkningen, uten at de i samme grad benytter seg av dagens tilbud innefor hjemmetjenester og sykehjem. Individuelt tilrettelagte tilbud, kompetanse, god kommunikasjon og informasjon om tilbud, samt rekruttering av personer med annen etnisk bakgrunn, blir derfor viktig innefor helse- og omsorgssektoren.

Personer med psykiske lidelser og rusavhengighet får, som følge av et bedre samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten, tilbud om utredning, eventuelt en diagnose og behandling. Dette bidrar til en økning av den gruppen som trenger oppfølging fra kommunen. De fleste vil klare seg med hjelp i egen bolig, men flere enn tidligere trenger også bolig i bofellesskap eller andre tilrettelagte boliger. Det vil være en utfordring å sikre nær tilgang til arbeid, service- og, kulturtilbud og andre sosiale aktiviteter. I planperioden vil det bli nødvendig å etablere nye bofellesskap og øke antall boliger med tilhørende oppfølgingstjenester for disse gruppene.

Strategidokumentet Omsorg 2025 ble vedtatt av bystyret i 2008, og har en rekke mål og strategier for å møte utfordringene knyttet til økende antall eldre. Videreføring av disse strategiene blir viktig i kommuneplansammenheng. En av strategiene fra Omsorg 2025 er å legge til rette for at flere brukere skal kunne bo hjemme lengst mulig. Satsing på bruk av ny tele- og velferdsteknologi blir viktig, både for at tjenestebrukerne skal klare seg bedre selv og for at tjenesteyterne skal gjøre en bedre jobb.

Samhandling

En viktig strategi for å møte utfordringene blir oppfølging av den nye kommunerollen som er skissert i stortingsmelding nr. 47 (2008-2009), Samhandlingsreformen – Rett behandling – på rett sted – til rett tid. Reformen har følgende mål: Brukerne skal få bedre behandling der de bor. Det skal lønne seg å forebygge sykdom i forkant i stedet for å reparere i etterkant og det skal lønne seg for kommuner og sykehus å samarbeide. Reformen vil ha betydning i planperioden, fordi den omhandler økt vektlegging av helhetlige forløp innefor de kommunale tjenestene, herunder samhandling med skole, barnehage og frivillige sektor om problemstillinger som er viktig for helsen. Dessuten forutsetter reformen etablering av samarbeidsstrukturer mellom kommune og spesialisthelsetjenesten, samt at kommunen får en ny rolle som fagutvikler. Kommunen vil i planperioden videreutvikle og styrke samhandlingen med Helse Stavanger for å sikre helhet og kvalitet for brukerne, på tvers av kommunens tjenester.

Stavanger helsehus planlegges i samarbeid med Stavanger Universitetssjukehus (SUS). Målgrupper og tjenesteinnhold vil være annerledes enn et sykehjem, f. eks forebyggende tiltak og lærings- og mestringssenter. Nærhet til kollektivtransport og nærhet til SUS, sentrum og kollektivakse er viktige kriterier for lokalisering.

Kompetanseutvikling
Forskning og utviklingsarbeid (FoU) innefor helse har i hovedsak vært rettet mot problemstillinger i spesialisthelsetjenesten. Framtidens utfordringer innefor helse- og sosialtjenesten må møtes med nye grep innenfor kompetanseutvikling. Det er derfor nødvendig å utvikle ny og nyttiggjøre seg etablert forskningsbasert kunnskap innefor kommunens tjenesteområder. FoU-virksomhet i kommunale tjenester vil derfor være et virkemiddel for å møte framtidens utfordringer og for å utvikle attraktive arbeidsplasser. Systematisk samhandling mellom Stavanger kommune og aktuelle utdannings- og forskermiljøer blir viktig i denne sammenheng.

Nye sykehjemsplasser
To hensyn er særlig viktige når kommunen planlegger for flere sykehjemsplasser i planperioden:
• Parallelt med utbyggingen av sykehjemsplasser på grunn av økt antall eldre, skal kommunen bygge ned antall dobbeltrom.
• Samhandlingsreformen kan medføre nye målgrupper og nye tjenesteområder.

Diagrammet under viser eldres andel av folkemengden i Stavanger 2009-2030 og i Norge 2009-2060. I diagrammet er ”eldre” mennesker eldre enn 80 år. Diagrammet viser at andel eldre over 80 år blir noe redusert fram mot 1920. Samtidig skal kommunen tilrettelegge for at flere eldre mennesker skal kunne bo hjemme lengst mulig.

Behovet for sykehjemsplasser vil likevel sannsynligvis øke også fram mot 2020. Viktige årsaker er at aldersgruppa 65-79 øker sterkt, at flere eldre mennesker oppnår høy alder og at andelen med demensdiagnose øker.

I denne kommuneplanen er det vurdert areal til sykehjem i Lervig, Bekkefaret, Jåttå nord og Hundvåg. Tomt for nytt sykehjem på Hundvåg skal vurderes i kommende reguleringsplaner. Eksisterende sykehjem er inneklemt mellom svært viktige turdrag, samtidig som adkomsten er problematisk. Utvidelse av sykehjemskapasiteten i bydelen bør derfor skje på ny tomt.

Allerede i kommuneplanen for 2014 – 2029 må det sikres arealer til nye sykehjem og andre tilbud. Det økende antallet eldre mennesker i siste del av perioden vil trolig kreve videre utbygging. Fra 2021 vil andelen eldre over 80 år øke sterkt, og økningen flater kanskje ikke ut før 2055. Neste kommuneplan bør løfte blikket mot utfordringene i 2055.

Bofellesskap
I planperioden er det behov for flere nye boliger i bofellesskap blant annet for mennesker med psykisk utviklingshemming, psykiske lidelser, funksjonshemmede, rusavhengige og eldre. Arealbehovet for bofellesskap dekkes ved å kjøpe tomter i områder som er regulert til boligbebyggelse.

Boligutbyggingsplanen tar opp slike boligbehov. Bofellesskap og andre tilrettelagte boliger bør avsettes på tomter med god tilknytning til holdeplass for kollektivtransport.

Fig 2. Eldres andel av folkemengden i Stavanger 2009-2030

KOMMENTARER

Skriv kommentarene dine nedenfor. De blir automatisk tatt vare på. Når du er ferdig kan du se gjennom alle før du sender dem inn her.

Du må installere Adobe Flash Player for å kunne skrive kommentarer. Installer her.