Byen som lar oss komme nærmere hverandre

Fortetting med kvalitet

Delmål
En grønn og vakker by med høy tetthet og gode levekår.

Strategier
Stavanger kommune vil:
• planlegge for fortetting og effektiv utnytting av arealer i utvalgte områder i byen.
• se fortetting i bolig- og næringsområder i sammenheng med kvalitetskrav for utearealer i all planlegging og saksbehandling.
• planlegge for samlokalisering og felles bruk av grønne områder med tanke på rekreasjonstilbud til flere aldersgrupper.
• benytte levekårsrapporter og samordne fortettingsprosjektene innenfor nærmere avgrensede områder.
• utarbeide kvalitetskriterier for bolig- og næringsområder til bruk i planlegging og saksbehandling, samt utvikle virkemidler for å utnytte næringsområdene bedre.
• forebygge og redusere støyproblemer, samt prioritere stilleområder

Bakgrunn
Diskusjonen omkring tetthet har pågått siden 1970-tallet, da NBI-rapporten Tetthet i boligområder ble lansert. Problemstillinger knyttet til tetthet og bærekraft har fått fornyet fokus på grunn av klimaendringene. Samordnet areal- og transportplanlegging har dermed høy prioritet, og Stavanger satser nå sterkt på fortetting og byomforming.

Samtidig tyder mye på at det skjer endringer i norske boligidealer (jfr Sintefs rapport om byboliger, 2003). Særlig unge og eldre etterspør urbane boliger, men også barnefamilier er mer åpne for å bo i by. Arkitektur og vakre omgivelser har betydning for folk flest, men kommer i annen rekke i forhold til sosio-økonomiske hensyn. Kvaliteter som trekkes fram, er mangfold og valgfrihet, med nærhet til venner og jevnaldrende. Tilgangen på grønne arealer og uterom er også viktig, sammen med tryggheten som skapes gjennom godt naboskap.

Rådmannen ser nå behov for å utvide og oppdatere kommunens regelverk for fortetting.

Tetthet og kvalitet
Stavangers tetthetsnorm med to boliger per dekar for nye hovedutbyggingsområder er benyttet gjennom flere tidligere kommuneplanrevisjoner. Erfaringer tilsier at denne normen er lite hensiktsmessig i arbeidet med fortettingsprosjekter. Ved denne planrevisjonen er derfor et nytt begrep for grad av utnytting tatt i bruk: prosent BRA, (bruksareal delt på tomteareal i prosent). Begrepet benyttes i bestemmelser om tetthet i kommuneplanens arealdel.

Bestemmelsene får konsekvenser for utforming av bebyggelse, for utearealer, for lokalklima og for sammenheng med de nærmeste omgivelsene.

Andre viktige tema i fortettingsplaner er forholdet mellom boligstørrelser og ønsket husholdningsstruktur. Nye tekniske løsninger og hensynet til bokvalitet gir også store utfordringer. Nyere forskning har utredet kvalitetsbegreper og hvilke krav som må stilles til gode boligområder. Høy tetthet er forenlig med god livskvalitet, men her er behov for kvalitetskriterier:
• knyttet til den enkelte bolig, med boligstør- relse og tilhørende utearealer
• til boligområdet, med boligtyper, bygge-høyder, romdannelser og trafikkløsning
• til byområdet, med levekår, boligstørrelser, kapasitetshensyn, stedstilpasning, mv.

Nærhet blir et viktig stikkord, med tilgang til kollektivtransport, tjenester og offentlige funksjoner. At et boligområde ligger nær arbeidsplasser og grønnstruktur, regnes også som en kvalitet. Sjekklister for bo- og livskvalitet i fortettingsområder kan også bli nyttige planverktøy.

Rammer og retningslinjer for tetthet i Stavanger
Effektiv arealutnytting og fortetting er strategisk viktig i samordnet areal- og transportplanlegging. For nye boligprosjekter i sentre og innenfor bestemte gangavstander til hovedtraseer for kollektivtrafikk, er det ønskelig med høy tetthet. Her er samtidig behov for enkle og anvendelige regler for planlegging og saksbehandling av fortettingsprosjekter.

Kommunen har erfart at muligheten for å oppnå høy kvalitet i boligprosjekter reduseres sterkt når tomteutnyttingen i boligområder overstiger 100 prosent BRA. Ny bestemmelse i kommuneplanens arealdel tar hensyn til dette. Her foreslås grad av utnytting i boligområder nær/i sentre og nær hovedkollektivtraseer til maks 100 prosent BRA. Det er maksimale gangavstander til sentre, bane og buss, som avgrenser områdene med høyest tetthet.

For resten av byen settes graden av utnytting i nye boligprosjekter til maks 70 prosent BRA.
I disse byområdene er det også utarbeidet forslag til generelle bestemmelser om fortetting og deling av tomter for eksisterende ene- og tomannsboliger.

Høyere tetthet enn disse bestemmelsene angir, må bare vurderes for boligprosjekter av svært god kvalitet.

Enkelte byområder og bomiljøer utenfor trehusbyen skal skjermes mot fortetting. Dette gjelder bebyggelse med et helhetlig arkitektonisk uttrykk. Områdene er vist på kart i kulturminneplanen.

Tidligere retningslinjer for transformasjonsområder er bearbeidet og endret til bestemmelser for byomforming. Tilhørende tabell med grad av utnytting er også endret. Ny øvre grense for utnytting i ren næringsbebyggelse er i tabellen satt til 220 prosent BRA. Denne grensen anbefales å gjelde generelt, også for andre næringsområder i Stavanger kommune. For næringsområdene må det utvikles kvalitetskriterier, der estetiske hensyn med stedstilpasning og utforming av uteoppholdsarealer har betydning.

Erfaringer med fortettingsprosjekter i Stavanger viser at bygninger over fem etasjer i de fleste tilfeller bør unngås av hensyn til eksisterende bebyggelse og stedskarakter. Kommuneplanen forslår derfor en generell bestemmelse med maksimalt fem etasjer i sentrale deler av byen, og maksimalt fire etasjer i andre byområder.

Støy skal forebygges og reduseres

Støy kan defineres som uønsket lyd. Støy er forurensning etter forurensningsloven og er et økende problem. Det henger sammen med økt trafikk, mer tungtransport, fortetting, arealbruk, 24-timers samfunnet, støyende fritidsaktiviteter og kulturarrangementer. Gode lydforhold der man bor og oppholder seg er viktig for trivsel og helse. Støyproblemer skal forebygges og reduseres slik at hensynet til menneskenes helse og trivsel ivaretas.

Den viktigste støykilden i Stavanger er biltrafikken. Det er mange støyutsatte boliger langs hovedvegene. Friområdene Sørmarka, Mosvatnet og Store Stokkavatn er sterkt eksponert for støy fra kyststamveien E39.

For eksisterende boliger, skoler, barnehager og helseinstitusjoner gjelder forskrift om begrensning av forurensning, som setter grense for maksimalt støynivå innendørs til 42 desibel (dB). Dersom denne grensen overskrides, har anleggseier plikt til å gjøre nødvendige, støyreduserende tiltak.

Støy i arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven skal håndteres iht. Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Retningslinjene anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt støykilder:
• Rød sone: Nærmest støykilder, angir et område som ikke er egnet for støyfølsomme bruksformål
• Gul sone: Vurderingssone der støyfølsom bebyggelse kan oppføres

Det er laget støysonekart for hovedveger, jernbanen og Stavanger lufthavn, samt skytebanen på Madla. Støy er beregnet for 2009-situasjonen og en prognosesituasjon. På plankartet er støysonene vist på temakart med røde og gule støyhensynssoner. Bestemmelser stiller krav til planlegging av ulike typer områder, virksomheter og bebyggelse.

T-1442 anbefaler at kommunen utarbeider støysonekart til kartlegging av eksisterende stilleområder. I tettstedsbebyggelse defineres stilleområder som et avgrenset område egnet for rekreasjonsaktivitet og hvor støynivået er under 50 dB Lden. Utenfor tettstedsbebyggelse er dette områder hvor støynivået er under 40 dB Lden. Foreliggende støysonekart viser at deler av friområdene på Lundsneset, Store Stokkavatn og Hålandsvannet tilfredsstiller disse kravene. I planperioden vil kommunen jobbe videre med å prioritere stilleområder og gjennomføre tiltak for å sikre lavt støynivå i disse for framtiden.

Slik angis støynivå: ”Lyden” er beregnet
gjennomsnittlig støybelastning over året, medregnet både dag og natt.

Antennemaster og anlegg for mobile kommunikasjonsnett
Basestasjoner for mobiltelefoni må vurderes som søknadspliktige etter plan- og bygningsloven. Det må kreves regulering til arealformål (helst samlet plan) tilsvarende som for transformatorstasjoner. Master over to meter er søknadspliktige. Det må også stilles krav til estetisk utforming av master og teknikkbokser. Samlokalisering med andre mobiloperatører eller med andre funksjoner kan kreves av hensyn til arealbruk og visuell støy.

Statens strålevern anbefaler at man etterstreber å holde strålingsnivåene lavest mulig. Man bør også unngå at dekningsfeltene for to eller flere master overlapper hverandre. Dette kan løses ved god mobildekning, fordi strålingsnivåene blir lavere når basestasjonene står tett.

Utsnitt fra støysonekart. Rød sone: Nærmest støykilder, angir et område som ikke er egnet for støyfølsomme bruks- formål. Gul sone: Vurderingssone der støyfølsom bebyggelse kan oppføres.

KOMMENTARER

Skriv kommentarene dine nedenfor. De blir automatisk tatt vare på. Når du er ferdig kan du se gjennom alle før du sender dem inn her.

Du må installere Adobe Flash Player for å kunne skrive kommentarer. Installer her.