Muligheter og utfordringer

Stavanger er en av landets best stilte kommuner i et av verdens beste land å bo i. Byens og regionens innbyggere skal i årene framover høste gleden av tunge offentlige investeringer i kultur og infrastruktur som får en positiv langsiktig betydning for levekår og livskvalitet. Eksempler på dette er Stavanger 2008 og de kulturinvesteringer som knytter seg til utbygging av kulturarenaer, og investeringer i dobbeltspor på Jærbanen, fornyelse av skolebygg- og skolegårder, stor barnehageutbygging og forbedring av ledningsnett i vann- og avløpssektoren. Slike investeringer hever kvaliteten på bystrukturen og tjenestetilbudet, og gir en tryggere ramme for videre byvekst og samfunnsutvikling.

Siden forrige kommuneplan ble vedtatt våren 2006 har kommunen opplevd en periode med stor aktivitet og økonomisk høykonjunktur. Befolkningen har vokst med 8 700 innbyggere og det er bygd 3 900 boliger. Det er rehabilitert seks skoler og bygd én ny skole. Sju nye og tre utbygde barnehager er tatt i bruk. Dobbeltsporet jernbane med turvei langs er bygd og tatt i bruk. Byveksten har for det meste skjedd ved gjenbruk av eksisterende byggeområder gjennom byfornyelse og fortetting. Både by- og tjenesteutvikling har som mål å skape gode livsbetingelser for menneskene i dag og i framtiden.

Næringslivets investeringer gjennom en lengre periode med økonomisk vekst har gitt nye arbeidsplasser og mange innflyttere. Klar over regionens sårbarhet i forhold til petroleumsnæringen, har lokalt næringsliv, utdanningsinstitusjoner og myndigheter blant annet drøftet utviklingsscenarier og satt i gang viktig arbeid på flere innsatsområder. Ressursene på sokkelen kan nyttes mer effektivt og miljøvennlig, og kompetansen i petroleumsnæringen har også stor overføringsverdi til andre næringer. Det fokuseres på utvikling av flere næringsmessige fundamenter å stå på, og den samlede kompetanse skal økes både i bredden og dybden.

Mange nasjonale og globale utviklingstrekk vil prege utviklingen i Stavanger. Det globale fokuset på klima med påfølgende nasjonale planer og rammevilkår, vil bare øke i årene som kommer. Store folkemengder flytter på tvers av landegrensene. Informasjonsflyten skjer globalt og er svært omfattende. Gjennom flere år hatt Stavanger-regionen hatt landets største vekstrate utenfor hovedstadsområdet. Da blir det viktig å styre byutviklingen i en ønsket retning. Regionens felles marked for bosted, arbeidssted og daglige gjøremål utvides stadig. Velstanden øker, folk har bedre helse og lever lengre. Byens innbyggere har stadig høyere forventninger til kommunens tjenester, og færre deltar i frivillig arbeid.

Våren 2009 utarbeidet kommunen scenarier, Stavangerbilder 2025, for å få et godt kunnskapsgrunnlag for revisjon av kommuneplanen. Stavangerbilder 2025 er et interaktivt verktøy som finnes på kommunens hjemmeside, og ble benyttet da medvirkningssamlingene ble gjennomført våren 2009. Scenariene får fram kommunens muligheter og utfordringer avhengig av globale og lokale påvirkningskrefter.

Det er særlig tre utfordringer som vil prege bysamfunnet og som kommunen må innrette seg etter i kommuneplanperioden:

Kommunen har vedtatt at byens klimagass-utslipp skal reduseres med 20 % i 2020 sammenliknet med 1990-nivået. Det er utarbeidet en strategi for å nå disse målene, vedtatt i programmet for det nasjonale prosjektet Framtidens byer og konkretisert i klima- og miljøplanen 2010-2025. Programmet er identisk med de forpliktelsene kommunen har gjennom ordføreravtalen (Covenant of Mayors) og i World Energy City Partnership (WECP). Særlig viktig er det at utslippene fra transportsektoren reduseres. Kommunen har kun 10 år på seg til å vise hvordan kursen skal endres. Kommunen må også tilpasse byen til konsekvenser av klimaendringene, som høyere vannstand. I kommuneplanen besvares denne utfordringen særlig i kapittelet om samordnet areal og transport.

Andelen mennesker med livsstils- og aldersrelaterte sykdommer vil øke. Det vil fortsatt skje en økning innenfor store sykdomsgrupper, spesielt innenfor livsstilssykdommene.

Da blir det viktig å satse på helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak. Tjenestetilbudet må moderniseres, slik at eldre og mennesker med kroniske lidelser kan klare seg selv lengst mulig. Andelen eldre mennesker vil øke i perioden. Det er større helsemessige variasjoner minoritetsbefolkningen enn i befolkningen ellers. Kommunen må utvikle helsetilbud som fanger opp dette, både for bidra til bedre helse, og for å legge til rette for et velfungerende og aktivt liv. Det kan bety at et lavere antall yrkesaktive skal holde oppe kvaliteten på velferdsgodene til flere. En utfordring blir da å få rekruttert tilstrekkelig antall medarbeidere til å levere kommunens tjenestetilbud. Kapittel om levekår og kommunens organisasjon legger føringer for oppfølging i planperioden.

Kommunens økonomi blir sannsynligvis mer anstrengt utover i planperioden. Inntektene blir trolig lavere sett i forhold til utgiftene. Andelen yrkesaktive går ned og skatteinntektene reduseres. Fortsatt høy investeringsaktivitet i ulike sektorer, med tilhørende rente- og driftskostnader, vil bli en utfordring. Temaet er omtalt i kapittel om kommunens organisasjon. Det blir også tema i Handlings- og økonomiplanen.

KOMMENTARER

Skriv kommentarene dine nedenfor. De blir automatisk tatt vare på. Når du er ferdig kan du se gjennom alle før du sender dem inn her.

Du må installere Adobe Flash Player for å kunne skrive kommentarer. Installer her.